Stekende sol, fersk snø og yrende liv i skiløypene. Påskestemningen er på topp på Kikut ved Geilo. Bergensparet Lars Hæve og Synnøve Endresen er nylig ankommet hytten sin, og starter ferien med å spa frem terrassen og solstolene — en typisk hytteaktivitet.

— Vi ønsket en skikkelig hytte, med vedovn og eget uteområde. Her er vi hver jul og hver påske, samt de fleste helgene mellom jul og påske, forteller de.

At hyttedrømmen koster penger, er de smertefullt klar over.

— Ja, vi vil helst ikke tenke på hvor mye. Men vi har jo råd til det, og ser på hytten som en investering i egen helse, sier Hæve.

3000 kroner natten

— Påsken er den største høytiden på Kvamskogen, vet du.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea drar på smilebåndet. Med utgangspunkt i sin egen hytte og på oppdrag for BT, har han beregnet hvor mye det faktisk koster å eie en hytte i dag (se regnestykke).

Pris?

3000 kroner natten – gitt at den brukes 40 døgn i året.

— Hva i all verden?

— Hehe, ja, det er jo veldig dyrt, sier Næss, og fabler om hvor lite de selv har fått brukt sin egen hytte på Kvamskogen.

— Mindre enn 40 døgn, ja.

Sprer pengene

Men uansett hvor mange dager og netter hytten blir brukt, så ender kostnadene ifølge beregningene på 120.000 kroner i året.

Til sammenligning ville en uke på hytten tatt Næss og ektefellen frem og tilbake til en europeisk storby, eller til og med over Atlanteren, samt dekket et aldri så fint hotell. Da hadde de også med god margin hatt råd til en hamburger eller to – hver.

— I teorien kunne vi sikkert reist til alpene og alt mulig i stedet, men i praksis er det ikke sikkert at vi hadde gjort det, konkluderer økonomen.

Kostnader løper

Prisen for romservice i fjellet eller ved sjøkanten er derimot ukjent. Men i Næss sitt regnestykke er altså rentekostnader, årlig vedlikehold, kommunale avgifter, strøm og forsikring også regnet med.

Ting man ikke trenger å tenke på under et hotellopphold i storbyen, naturlig nok.

— Kostnadene jeg har beregnet for strøm og forsikring kan selvsagt variere noe. Men jeg kontrollsjekket dette med min egen hytte, som ligger tett opp mot eksemplet i kvadratmeter. Da stemte det ganske så overens, sier Næss.

21 milliarder

Transportøkonomisk institutt (TØI) beregnet i fjor at vi bruker over 21 milliarder kroner på å eie, vedlikeholde og pusse opp hyttene våre – inkludert forbruk ved hvert enkelt besøk.

Det er også fra TØI at økonom Næss har hentet inn gjennomsnittlig bruk av hytten: 40 døgn fordelt på 13 overnattingsturer.

— Det er nesten som å kjøpe en dyr bil og så la den stå i garasjen nesten hele året, beskrev forsker Eivind Farstad ved TØI til Aftenposten, om nordmenns bruk av fritidsboliger.

— Hvis vi ser bort fra verdistigningen på hytten – som ikke er inkludert i regnestykket – så blir dette en dyr form for ferie, mente Farstad.

Mindre slitasje

I fjor ble det igangsatt bygging av mer enn 6500 nye fritidseiendommer i Norge. Hordaland sto for nærmere 500 av dem, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er litt mindre enn året før, men opp mot ti prosent færre enn i 2010.

Nyere hytter gir lavere vedlikeholdskostnader, i alle fall på kort sikt. I regnestykket er disse satt til én prosent, eller 25.000 kroner i året.

— De fleste år er vedlikeholdskostnadene vesentlig lavere, men innimellom må man kanskje punge ut ekstra mye. Tanken er at det ligger en oppgradering i summen, som for øvrig er et gjennomsnitt, forklarer Robert Næss.

Fremtidens kjøp

Og da snakker man altså om såkalt lang sikt: Enten man planlegger å eie hytten i rundt 20 år, eller ser på hytten som en livslang investering. Sistnevnte er også økonomens egen hytte-filosofi.

— Vi har en veldig lang tidshorisont. Hytten ble ferdigstilt for rundt 12 år siden, da barna var små. Om en del år ser vi for oss at de skal overta den.

- En investering i familien, med andre ord?

— Ja, det kan du si. For økonomisk sett er dette en ren utgift.

Skjermbilde.JPG