2011 ble et jubelår for svært mange norske selskaper. Antallet bedrifter som vokser friskt og tjener gode penger økte med nesten 50 prosent i fjor, viser en undersøkelse.

- Skriv bare ikke sydamer!

Produkttekniker Eva Bjersne gir Aftenposten streng beskjed mens hun forbereder fôret til en kortbukse i Norrønas lokaler på Hvalstad.

Den tradisjonsrike familiebedriften har nesten doblet omsetningen, fått et internasjonalt gjennombrudd og økt lønnsomheten betydelig de siste årene. Det er skjedd til tross for finans— og eurokrisen, og at selskapet gjør mye manuelt arbeid i Asker kommune, midt i høykostlandet Norge.

Produktteknikeren Bjersne jobber tett med designere og spesialister for å lage helt ferdige prototyper på Norrønas nye kolleksjoner før produksjonsoppdragene sendes til fabrikken i Kina.

Det sikrer en kvalitet og innovasjonstakt som hittil har stått seg svært godt i møtet med skredet av billigproduserte klær på verdensmarkedet.

I fjor økte Norrøna Sport omsetningen med 22 prosent til 245 millioner kroner — og tjente nærmere 24 millioner kroner før skatt.

Trenden er snudd

Norrønas fremgang er en del av et større bilde i Norge: Det er nå flere bedrifter som lykkes med både å vokse i hurtig tempo - og tjene penger samtidig. Det viser revisjonsselskapet Ernst & Youngs årlige gjennomgang av samtlige regnskaper fra norske selskaper.

I 2010 var det 2195 selskaper som innfridde revisorenes betingelser for å bli kalt vekstselskap (se faktaboks). I 2011 økte antallet med mer enn 50 prosent til 3308 av Norges 220 000 aksjeselskaper.

Dermed er den negative trenden fra finanskriseåret 2008 snudd.

- Det er veldig gledelig å se at vi for første gang etter finanskrisen opplever økning i antall vekstselskaper. Siden toppåret 2008, hvor det var 4600, er antall vekstselskaper redusert hvert år, sier markeds- og kommunikasjonsdirektør Ane Køber Guldvik i Ernst & Young om utviklingen.

Kårer vekstvinnere

Hun sier finanskrisen har fått stor innvirkning på bedriftene som leder an i vekst og utvikling. Fjorårets tall er på linje med nivåene i 2006, ifølge Guldvik.

- Det er nokså jevnt fordelt på ulike typer bransjer. Også det synes vi er veldig gledelig, sier hun.

Ernst & Young har det siste tiåret kåret årets entreprenør eller vekstskaper i Norge, med vinnere som hotelleier Petter A. Stordalen, Rema-eier Odd Reitan og Norwegian-gründer Bjørn Kjos. Norrønas eier Jørgen Jørgensen er kandidat i den regionale finalen for Østlandet denne måneden.

Fjerde generasjon

I 2005 overtok han familiebedriften, som fjerde generasjon. Da tok han sjansen på internasjonal vekst og kostbar produktutvikling. Det har betalt seg. Omsetningen er økt fra 102 millioner til fjorårets 245. Nullresultat er blitt til solide overskudd.

Norrøna har kunder i Norge, og bedrestilte deler av Europa. Selskapet tok en retrett fra Spania i 2007, og har unngått den verste eurosmellen.

Men klesbransjen handler ikke bare om billigimport fra Asia. Norrøna vil gjerne selge klærne dyrt tilbake til asiatene. Etter Europa-utvidelsen de siste årene, sikter Asker-bedriften enda lenger ut i verden: Nå selger Norrøna klær til Japan.

Også vekstbedrifter kan gå konkurs

Sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank mener økningen i antallet vekstselskaper samsvarer godt med den generelle konjunkturutviklingen i Norge.

- Det var veldig sterk vekst i norsk økonomi frem til sommeren 2008, og lav vekst i 2009 og 2010. Så har 2011 og 2012 vært mye bedre. At antallet vekstselskaper øker tror jeg rett og slett skyldes konjunkturer. Jeg tviler på at det er skjedd noe med innovasjonstakten, sier han. Jullum og Fokus Bank gjennomfører månedlige stemningsundersøkelser i norsk industri. Disse undersøkelsene peker mot en fortsatt svak utvikling.

- Inntrykket er at det som er vekstbransjer i Norge, er det som er oljerelatert. Og så er det en del innenfor IKT-bransjen. Ellers har du alltid noen slengere, det kan være et rørleggerfirma på et lite sted der det er kommet et stort byggeoppdrag, sier Jullum.

Han advarer mot å tro at selskaper som vinner vekstkåringer, som den fra Ernst & Young eller Dagens Næringslivs gasellekonkurranse, har funnet en varig suksessoppskrift.

- Det trenger ikke nødvendigvis være bærekraftig over tid, sier han.

- Det hender at bedrifter som har vært gaseller for et par år siden går konkurs. Det kan være at sterk vekst i en periode tyder på store svingninger eller at man tar stor risiko.