— Jeg har alltid tenkt at lommetyveri er noe som skjer med gamle damer som er litt uoppmerksomme. Det skal jeg ikke tenke mer, sier Lene Guthu. Hun ble loppet for 18.000 kroner i trengselen ved Jernbantorget fredag 13. januar.

— Jeg skulle fylle på flexuskortet ved nedgangen til Jernbanetorget. Automatene står ganske åpent til, så jeg husker at jeg sjekket rundt meg før jeg tastet koden. Det sto ingen bak meg i køen. Da jeg skulle gå av t-banen ti minutter senere, oppdaget jeg at lommeboken var borte, forteller Guthu.

Merket ingen ting

Hun sperret kortet, men for sent. I løpet av de 10 minuttene som hadde gått siden hun sto ved billettautomaten, hadde lommetyvene vært innom fire ulike minibanker og tatt ut til sammen 18.000 kroner – 10.000 fra visakortet og 8.000 fra kredittkortet.

— Jeg forstår ikke hvordan de klarte å se koden. Automatene har et stort deksel der du taster inn koden. Og det er ganske mørkt. Jeg måtte selv bøye meg ned for å se hva jeg tastet. Lommeboken la jeg i ytterlommen på PC-veska, som er lukket med borrelås. De har klart å ta lommeboken i løpet av de 30 sekundene det tok meg å gå fra billettautomaten og inn på banen, sier Guthu.

For noen dager siden fikk hun beskjed fra politiet om at saken er henlagt.

— At saken er henlagt handler vel om ressurser. Med tyvene har tross alt vært i flere minibanker, og man vet hvor og når. Med så mange overvåkingskameraer bør det jo være mulig å se noe, sier Guthu.

Se opp for fotballspillere

Antall lommetyverier i Oslo økte med 57 prosent i fjor - rundt 15.000 saker ble registrert hos politiet. Guthus historie er klassisk, men ikke alle lommetyver sniker seg innpå ofrene. Mange satser på distraksjon.

— En klassiker er folk som snubler borti deg, mister isen eller søler kaffe. Så beklager de seg og skal de hjelpe deg med å rydde eller tørke av jakken din. Da har de en grunn til å komme nær deg, og det er fort gjort å komme ned i lommene, sier Janne Stømner, avsnittsjef ved Sentrum politistasjon.

— Du har også de vi kaller «fotballspillere». De jobber to, kanskje tre sammen, kommer bort til deg, begynner å le, banker deg på ryggen, later som om de trikser, stikker foten mellom beina dine. Da blir folk satt ut, og plutselig er lommeboken borte.

Ikke be fremmede om hjelp

En annen gjenganger er folk som spør etter klokka, eller kommer med kart og spør etter veien. Over høyttaleranlegget på Oslo S advarer de jevnlig publikum mot å spørre fremmede dersom de trenger hjelp til å komme seg på toget.

— Det er en ny trend, at tyvene henvender seg for å hjelpe eldre eller folk med koffert av og på toget. Felles for alle er at de er ekstremt fingernemme. Ofrene får gjerne skyldfølelse etterpå, og tenker: at jeg kunne være så dum. Men dette kan skje alle, sier Stømner. Hun oppfordrer alle til å være bevisst på hvor de oppbevarer verdisaker.

— Nordmenn er veldig flinke i utlandet. Der putter vi lommeboken i innerste lomma og sitter med sekken på magen. Her løper vi rundt med åpne sekker og jakkelommer. Det er mange lommetyver der ute. Jo vanskeligere vi gjør det for dem, desto bedre.

Tyvene blir sjelden tatt

Oppklaringsprosenten på lommetyverier er under én prosent. Stømner sier det er vanskelige saker å løse.

— De færreste kan gi gode beskrivelser av ranerne. Det går så fort, og folk blir distrahert når det skjer. Andre vet ikke en gang hvor det har skjedd. Og selv om vi har bilder fra overvåkingskamera i minibanker, er vi avhengig av at noen i politiet kjenner igjen personen på bildet. Det er ikke så mye vi har å gå på.

I år skal Oslopolitiet oprette en gruppe som jobber spesielt med lommetyver og ran på åpen gate.

— Da kan vi muligens finne tilfeller og personer som går igjen, og bygge saker på det, sier Stømner.

Fikk tilbake parkeringsbot

Et par dager etter at Lene Guthu ble ranet ringte Byporten kjøpesenter. Der hadde lommetyvene slengt fra seg Guthus førerkort, dykkersertifikat, noen kvitteringer og en ubetalt parkeringsbot.

— Det er jo mye bryderi å skaffe nytt førerkort, så de er jeg glad jeg slipper. Men parkeringsboten synes jeg godt de kunne betalt, sier Guthu og ler oppgitt. Hun mener det tross alt kunne vært verre.

— Man hører jo om identitetstyveri. I og med at de kastet fra seg alt annet enn bankkortene, får jeg forhåpentlig ikke problemer med slikt.

Guthus økonomiske tap begrenses til en egenandel på 1500 kroner. Resten dekkes av banken. Selv om det økonomiske tapet ikke ble stort, har hendelsen satt spor.

— Det er klart. Jeg ser meg ekstra godt om når jeg går rundt i sentrum. Og billettautomatene bruker jeg ikke lenger. Nå går jeg heller inn på Narvesen for å fylle opp kortet.