Du har vel fulgt med på hvordan bensin— og dieselprisene spretter opp og ned? Gjerne flere ganger i løpet av dagen. Det er selvfølgelig ikke tilfeldig.

— Prissvingningene på drivstoff følger et fast system gjennom uken. Det har vært slik i årevis. De som ikke kjenner opplegget, eller ikke kan velge når de skal kjøpe, vil ofte fylle drivstoff på «feil» tidspunkt og tape penger. Forbrukerne som har skjønt mønsteret kan vinne, sier professor Frode Steen ved Norges Handelshøyskole.

Han vet mer om drivstoffpriser enn de fleste. I 2008 laget han og kollega Øystein Foros en studie av det norske bensinprismarkedet. Med bakgrunn i 30.000 observasjoner konkluderte de med at bensinstasjonene følger et fast mønster når de setter prisen.

Prisstøtte

Jojoprisene er resultat av et finurlig samspill mellom bensinkjedene sentralt og konkurransen mellom de enkelte stasjonene. Leverandørene styrer drivstoffprisene gjennom et prisstøttesystem.

— Bruttomarginen som deles mellom selskap og stasjon er i snitt noe over en krone. Samtidig må de konkurrere lokalt, og det vil gå ut over marginen. Derfor bidrar kjedene sentralt med penger når bensinstasjonene setter ned prisen for å konkurrere, slik at stasjonene ikke taper på dette, sier Steen.

Han forklarer at syklusen starter mandag. Da gjelder i utgangspunktet de veiledende prisene fra kjedene, og bensinstasjonene får ingenting i prisstøtte. Utover i uken øker konkurransen. Bensinstasjonene oppdager at naboen har satt ned prisen, og setter ned like mye eller mer. Søndag ettermiddag finner man derfor som regel de laveste prisene.

Ville tapt penger

— Dersom konkurransen bare fortsatte ville kjedene tape penger. Derfor må de hente seg inn igjen. Metoden blir å fjerne prisstøtten mandag slik at prisene til forbrukerne går opp, og så starter hele syklusen på nytt, sier Steen.

Han mener at drivstoffkjedene samordner seg ved å lese de veiledende prisene som ligger på nettsidene til de ulike selskapene. Steen hevder drivstoffselskapene ikke burde få lov å publisere veiledende priser på nettet.

— Veiledende priser gjør at selskapene mye lettere kan koordinere prisene. Dette fører til at konkurransen selskapene imellom blir redusert, sier Steen.

NHH-forskerne har sett etter årsaken til mønsteret.

— Forklaringen er nok at stasjonene må konkurrere lokalt. Det betyr at de ikke kommer unna å sette ned prisene når naboen gjør det. Samtidig trenger kjedene å bryte spiralen som presser prisene nedover, og da nullstiller de hver mandag via prisstøtten, sier Steen.

Ikke sammenheng

Bensinkundene tror kanskje det er naturlige svingninger i oljeprismarkedet som forklarer prishoppene. Eller at stasjonene skviser mest mulig ut ved å ha høye priser når vi har tid til å fylle tanken. Men slike forklaringer avviser Steen.

— Det er ingen sammenheng mellom drivstoffprisene på stasjonene og oljeprisen generelt. Innkjøpsprisene styres av de såkalte Rotterdamprisene. Disse svinger bare med et øre eller så i løpet av en uke. Det er heller ikke sammenheng mellom prisene og etterspørselstidspunkter. Så det forklarer ikke de store forskjellene gjennom uken, sier Steen.

Kjenner ikke effekten

Konkurransetilsynet setter nå søkelys på drivstoffmarkedet.

— Vi er klar over mønsteret gjennom uken. Det dannes der det er mest konkurranse, sier seniorrådgiver Jan Petter Fedje i Konkurransetilsynet.- Samtidig vet vi ikke om de kortsiktige prisvariasjonene er uheldige. Prisbevisste forbrukere vil kunne vinne noe, men vi kjenner ikke effekten totalt, sier Fedje.

Han legger til at det er et generelt problem med få aktører i drivstoffmarkedet. Utenfor de større byene vil antall aktører ofte være lavt, med den følge at prisene ligger permanent høyere.