Rekordmange ungdom har betalingsproblemer. Det er fire måter de fleste kommer dit på, sier Ragnhild Brusdal, forsker i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Onsdag formiddag holdt hun foredraget «Unge voksne og personlig økonomi» på Norsk Kreditorforbunds (NKF) høstseminar. Her la hun frem funn fra en omfattende undersøkelse SIFO har gjort om unge voksne med betalingsproblemer.

Av 1000 spurte mellom 18 og 25 år, hadde 80 prosent minst ett kredittkort, mens bare én prosent fortalte at de ofte opplevde å ha problemer med å betale for dem.

Ved utgangen av fjoråret slet allikevel 28.000 unge med inkassokrav, ifølge tall fra inkassobyråene. Denne gruppen skyldte 1,1 milliarder kroner alene.

— Antall unge i aldersgruppen 18-26 år med betalingsanmerkninger er nær doblet siden 2005, sier direktør i NKF, Eivind Follestad.

1. De passive

Ifølge SIFO-forskeren er det fire typiske fallgruver som unge lett havner i.

— Det bare blir sånn, sier en av svarerne i undersøkelsen på spørsmål om hvorfor han havnet i gjeld.

Brusdal forklarer at en stor gruppe unge havner i trøbbel med inkassobyråene fordi de ikke sjekker e-post, roter bort regninger og glemmer å sjekke priser.

— En gutt fortalte at kompisen hadde blitt sendt til Brasil med jobben, og savnet kjæresten så mye at han måtte ringe hjem en time hver dag. Da han kom tilbake til Norge hadde han plutselig fått en regning på 40.000 kroner, forteller Brusdal, til tørr latter fra kreditorene i salen.

Follestad tror det er behov for økt bevisstgjøring rundt gjeldsproblematikk og konsekvensene av å låne penger.

— Gjerne allerede i grunnskolen, sier han.

2. «Ofrene»

— En del unge i gjeld gjør seg selv til ofre for samfunnet, sier Brusdal.

Fordi det er så lett å få kreditt i dag, er det mange som lar seg lure til å havne i stor forbruksgjeld. SIFO-forskeren mener det burde være en høyere terskel for å få kreditt, og størrelsen på beløpene bør ned, men understreker samtidig at det ikke er en unnskyldning for de det går gale med.

— Men de er unge, og trenger hjelp til å passe på, sier hun.

3. «Må ha»-samfunnet

En mer aggressiv type gjeldsslaver rettferdiggjør kjøpene sine med at de «må ha» dem. Disse forbrukerne er klar over at de påtar seg gjeld, men anser forbruket for viktig nok til at det er greit.

— Kjøpepress er en viktig faktor, sier Brusdal.

— Det har mye med sosial aksept å gjøre. Mange unge har dessuten vokst opp med kjøpesterke foreldre, og er vant til å kjøpe kvalitetsprodukter. Dette fortsetter de også med etter at de flytter hjemmefra og ikke nødvendigvis har råd til det lenger, sier forskeren.

4. Fiffige finansakrobater

Den fjerde veien til en skakkjørt økonomi handler om forbrukere som lurer seg selv.

Disse kan ofte ganske mye om hvordan tingene fungerer, og finner måter å «lure bankene» på. Det de ofte skjønner for sent, er at de lurer seg selv, sier Brusdal.

Hun snakker om forbrukere som tar opp flere lån, og som gjerne bruker ett kredittkort til å betale ned på et annet. Dette er en måte å styre økonomien på som Follestad i Kreditorforbundet beskriver som en sikker taper.

— Historien viser at dette aldri ender bra. Det nytter ikke å skyve problemene fremfor seg. Disse ender stort sett med å nå maksgrensen på både kort og lån, og da står de fast, sier NKF-direktøren.

Ikke utsett problemet

Har du først havnet i økonomisk uføre og du ikke har rike foreldre til å hjelpe deg, er forskeren og kreditordirektøren samstemte i hva du må gjøre: - Ikke utsett problemet.

— Mange unge er nok ikke bevisst konsekvensene av å ha inkasso eller betalingsanmerkninger. Det kan gi forskjellige konsekvenser og kan være en dyr lærdom, sier Follestad.

Men selv om inkassobyråene kan virke skremmende, kan de også hjelpe deg, hvis du kontakter dem. Gjør det heller tidlig enn sent. Betales inkassokravene, vil betalingsanmerkningene bli slettet.

FORSKER PÅ UNGES PENGEPROBLEMER: Ragnhild Brusdal
AGNETHE WEISSER (arkiv)