Alle oljekontrakter med Iran skal avsluttes før 1. juli som et mottiltak mot iranernes atomprogram, bestemte EUs utenriksministre i går.Iran har på sin side varsler at man vil blokkere Hormuzstredet og forårsake en ukontrollert økning av oljeprisen hvis landets oljeeksport blir hindret. I helgen gikk et amerikansk hangarskip inn i Den persiske gulf, tross iranske advarsler.

Vedtakene og utspillene de siste dagene er med på å forsterke inntrykket av at det bygger seg opp en situasjon rundt Iran der aktørene selv lett kan miste kontrollen. På den ene siden innebar EU-vedtaket om forbud mot å kjøpe olje fra islamiststaten en opptrapping av det vestlige presset. På den andre siden har Iran stadig sendt ut nye trusler, både mot USA og mot EU, påpekte internasjonale eksperter i går.

Hvis presteregimet i Teheran følger opp sin retorikk, kan situasjonen bli farlig. I bakgrunnen vaker de israelske antydningene om man vil slå til mot iranske installasjoner dersom ikke det internasjonale samfunnet klarer å stanse det man antar er et atomvåpenprogram.

– Bare én advarsel

Omkring nyttår, da den amerikanske marinen rutinemessig lot et hangarskip forlate Gulfen, forkynte presteregimet at det ikke ville akseptere at et nytt amerikansk hangarskip seilte inn i Gulfen:

– Jeg råder, anbefaler og advarer amerikanerne om at de ikke sender noe hangarskip tilbake til Gulfen. Vi har for vane å advare bare én gang, sa den iranske hærsjefen, Ataollah Salehi. I helgen ignorerte amerikanerne advarselen. Det amerikanske hangarskipet USS «Abraham Lincoln» seilte inn i Hormuzstredet sammen med en britisk fregatt og et fransk marinefartøy.

Vedtaket fra EUs utenriksministermøte i går betegnes av BBCs Europa-redaktør Gavin Hewitt som et av de tøffeste utenrikspolitiske vedtak som noensinne er fattet av unionen.

Europa mottar imidlertid bare 20 prosent av de omkring 2,1 millioner fat olje som Iran eksporterer hver dag.

Ikke desto mindre var reaksjonene fra Iran i går skarpe. Den iranske toppolitikeren Ali Fallahian, som selv er ettersøkt internasjonalt for mistanke om medvirkning til terrorisme, uttalte at Iran bør stanse all oljeeksport til Europa umiddelbart slik at oljeprisen går opp i Europa.

– Øker spenning bevisst

Mahmood Amiry-Moghaddam kom til Norge som politisk flyktning fra Iran på 1980-tallet og følger situasjonen i hjemlandet nøye. Han sier til Aftenposten at man tydelig kan se at regimet i Iran bevisst bidrar til å øke spenningen.

– Ved siden av at man har økt anrikingen av uran og dermed utsatt seg for mistanke om at man utvikler atomvåpen, har regimet iverksatt militærøvelser i Gulfen, ledsaget av trusler om å stenge Hormuzstredet, påpeker Amiry-Moghaddam.

– Man må være klar over at regimet i Iran har en klar egeninteresse av å øke spenningen. På begynnelsen av 1980-tallet ble regimet trukket inn i krigen mot Irak. Etter ett års krig ville Saddam Hussein forhandle om fred, men ayatollah Khomeini nektet å stanse krigen.

Iran-Irak-krigen forlenget eksistensen av presteregimet med mange år, sier Amiry-Moghaddam.

halvor.tjonn@aftenposten.no