Norsk økonomis utsikter er lyse om dagen. Ikke bare slapp vi billig da det sto på som verst under finanskrisen og den påfølgende realøkonomiske krisen, men det kan se ut som om ettervirkningene – langvarig høy arbeidsledighet, gigantisk statsgjeld og et næringsliv nede for telling – er betydelig mildere hos oss enn hos våre handelspartnere.

Likevel synes ekspertene å være enige om at det er for tidlig å avlyse krisen. For deler av den norske økonomien har det verste fortsatt i vente. Økonomiåret 2010 kommer til å være preget av slunkne ordrebøker i en industri med overkapasitet. Det betyr at skipsverftene våre må belage seg på at det vil ta lang tid før etterspørselen etter nye skip kommer til å ta seg opp. Til det ble det bygd for mange skip under høykonjunkturen i 2007 og 2008.

Todelt økonomi

For ett år siden var krisen på vei inn i sine mest alvorlige faser her i landet. Nå kan vi konstatere at det meste er gått greit, selv om det fortsatt er noen varsellamper som blinker. Arbeidsledigheten vil stige også i 2010, men det er usikkert hvor mye. Faktum er at nabolandene våre har en ledighet som nærmer seg 9-10 prosent, mens den norske ligger på rundt 3 prosent.

Den mye omtalte todelingen av økonomien, der folk flest, offentlig sektor og innenlandsøkonomien har det ganske greit selv i krisetider, men hvor industrien og den eksportrettede næringen vil slite året igjennom, vil gjøre seg gjeldende. Svak etterspørsel internasjonalt vil ramme eksportindustrien, og ekstremt høy statsgjeld hos våre handelspartnere vil kunne påvirke verdensøkonomien og dermed også den norske.

– Norsk økonomi neste år kommer til å være en tanke bedre enn i år. Likevel tror jeg ledigheten vil stige, og boligprisene kommer ikke til å fortsette å stige like mye som i år. Industrien generelt og eksportindustrien spesielt kommer til å få det tøft, sier økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole til NTB.

Industrien vil slite

Det er omtrent på linje med prognosene Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer med i sin siste økonomiske analyse i 2009. «En fortsatt svak investeringsutvikling i Norge, et høyt kostnadsnivå og en gradvis styrket kronekurs, gjør at industribedriftene ikke får sterke nok impulser til at det blir noen vesentlig vekst i konkurranseutsatt næringsliv i 2010», står det å lese i rapporten.

SSB fastslår dessuten at «det ennå er for tidlig å avblåse finanskrisen».

«Oppgangen i den tradisjonelle eksporten er nok delvis en gjeninnhentingseffekt og signaliserer neppe en overgang til en vedvarende høy vekst framover».

Norges Bank peker imidlertid på at det er tegn til vekst også i utlandet i sin begrunnelse for det overraskende rentehoppet i desember. Likevel synes sentralbanken å legge større vekt på oppsvinget i det private forbruket og har tidligere signalisert at den ikke vil ta like mye hensyn til problemene i industrien.

Bra for de fleste

For de aller fleste skulle det imidlertid ikke være stor grunn til fortvilelse neste år. En ventet lav prisstigning tar trolig brodden ut av det som sannsynligvis blir et moderat lønnsoppgjør. Kjøpekraften kommer til å øke uansett, ifølge forventningene til ekspertene. Styringsrenta til Norges Bank skal riktignok videre opp, noe som vil påvirke bankenes utlånsrente, men neppe så mye at renteøkningen spiser opp reallønnsveksten.

– Rentekuttene vi har bak oss, kommer fortsatt til å prege norsk økonomi. Vi venter derfor god vekst i forbruket til folk, bilsalget kommer trolig til å være bra og boligprisene kommer til å fortsette oppgangen. Det kommer nok til å gå bra med den delen av næringslivet som retter seg mot forbrukermarkedet, fastslår sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

SLITEN: Hanne Bjurstrøm ba om forståelse for at hun var litt sliten da hun møtte pressen for første gang som arbeids- og inkluderingsminister mandag. FOTO: SCANPIX