«Kerry anklages for utroskap» var tittelen på en artikkel sendt ut av NTB forrige fredag. I artikkelen skriver NTB: «Nyheten ble kjent torsdag kveld, gjennom en artikkel på det beryktete nettstedet Report som i 1998 også var først ute med nyheten om president Bill Clintons utroskap.»

Artikkelen ble brukt i mange norske medier, der iblant bt.no.

Den eneste kilden til «nyheten» er nettstedet Drudge Report, som NTB selv beskriver som «beryktet».

Dagbladet.no var enda tidligere ute enn NTB, bare noen timer etter Drudge selv, med tittelen «- Kerry var utro».

- Vi «googlet» saken og fant den blant annet i The Scotsman, en skotsk avis, sier redaksjonssjef i Dagbladet.no, Helge Øgrim.

- I ettertid fikk den jo bred dekning, og det kan tyde på at det var en riktig avgjørelse - vi bare var tidlig ute.

Bergens Tidendes nettredaktør Tor Arne Fanghol er mer betenkt.

- Vi vil ikke uten videre formidle rykter som ikke lar seg verifisere, men det er klart at dette er en utfordring og et vanskelig etisk spørsmål. At denne saken kom fra NTB, kan nok ha gitt den et troverdighetsstempel, sier han.

Den aktuelle kvinnen avviste denne uken at hun hadde et forhold til Kerry.

Press gir lavere terskel
Det er en amerikansk privatperson, Matt Drudge, som driver nettstedet Drudge Report. Han skriver det han vil, og videreformidler gjerne rykter han har hørt eller fått på e-post.

I saken om Kerry oppgir han ingen kilder for utroskapsryktet. Allikevel gjengis det i løpet av få timer i aviser og andre medier over hele verden.

Lederen for NTBs utenriksredaksjon, Lars Martin Hjorthol, sier at kilder som Drudge må brukes med forsiktighet, men at det i dette tilfellet var riktig av nyhetsbyrået å sende saken videre.

- Det vi gjorde var ikke å videreformidle et rykte, men å omtale fenomenet med at denne typen rykter blir brukt i valgkampen, sier han.

Flere steder blir formidlingen av Kerry-ryktet forsvart som fenomen-journalistikk. Den andre forklaringen er at saken allerede er «ute på nettet».

- Alternativet var å underslå det, og vi skal være forsiktig med å underslå opplysninger, sier Øgrim.

NTBs Hjorthol mener at nettavisene presser de tradisjonelle mediene til en lavere terskel for kildebruk.

- Det er jo et dilemma - skal man henge seg på eller velge å ignorere ting som allerede er ute? Vi er i en mer presset situasjon til å formidle saker hurtig, sier Hjortland.

Grim er enig i at internett er i ferd med å forandre nyhetsformidlingen.

- Hvis man ser på nettaviser som fenomen, så beveger vi oss kanskje mot en lavere terskel for kildebruk, sier han.

«Alle andre gjør det»
Attraktive saker finner alltid veien inn i mediene, sier professor i medievitenskap Knut Hjelland ved UiB.

- Det er også blitt brukt om norske forhold, for eksempel ved at aviser her hjemme refererer til artikler i tyske medier om det norske kongehuset.

Ved å referere til andre medier kan man rettferdiggjøre trykking av rykter uten fakta og navngitte kilder. Slik sprer sakene seg til stadig flere medier, og troverdigheten øker.

Amerikanske medier holdt lenge igjen med Kerry-saken. Men etter hvert begynte noen å sitere europeiske aviser. Helland er betenkt over bruken av Drudge Report som kilde.

- Pressen har jo nokså sterke føringer i forhold til «Vær varsom»-plakaten, så jeg syntes det er merkelig. Internett gir nye utfordringer for tradisjonelle journalistiske prinsipper, sier han.

Som å omfavne tåke
Å stoppe internett-rykter er «som å omfavne tåke». Det sa en fortvilet talskvinne for varehuset Neiman-Marcus som prøvde å stoppe et absurd og skadelig internettrykte.

Klesprodusenten Tommy Hilfiger opplevde liknende e-sverting. Ifølge internett sa han på et talkshow at han ikke liker at klærne hans er populære blant svart getto-ungdom. Det hjalp lite at Hilfiger nektet og at det ble bekreftet at han aldri hadde vært gjest i tv-programmet. Ryktet var plantet, verserte i årevis og skadet Hilfigers business.

Et mer politisk motivert internettrykte var historien om palestinere som jublet i gatene etter 11. september. Bildene ble vist på CNN, men snart begynte folk å hevde at det var gamle arkivbilder.

Senere viste det seg at det var en brasiliansk student, Marcio A.V. Carvalho, som hadde satt ut ryktet, via en internettside som ble regnet som pålitelig.

Universitetet i Brasil dementerte Carvalhos påstander. CNN avviste ryktet på sine nettsider, og prøvde å bruke Carvalhos teknikk mot ham: De ba leserne om å sende dementiet på e-post til så mange som mulig. Faktum var at bildene av palestinerne var filmet i Øst-Jerusalem av et mannskap fra Reuters 11. september 2001.

Men ryktet hadde satt seg fast og verserer fortsatt.