Om politikerne ikke blir enige før nyttår, innføres automatiske budsjettkutt og betydelige skatteøkninger for til sammen 600 milliarder dollar. Det sjokket, kalt «fiscal cliff» på engelsk, kan være nok til å kaste USA og hele verdensøkonomien ut i en ny økonomisk nedgangstid, en resesjon.

Demokrater og republikanere har nemlig inngått en avtale om slike automatiske tiltak. Det har de gjort av frykt for en gjeldskrise som vil følge av det gapende budsjettunderskuddet og en enorm gjeld. Den er nå kommet opp i over 90.000 milliarder kroner.

Frykt for gjelda

— Valget handler om den økonomiske fremtiden til USA. Vi har nå over 16.000 milliarder dollar i gjeld, og anslagene om fire år er 20.000- 22.000 milliarder, sier Nathan Sorum.

NTB møter ham på gården sørvest i Ohio, der familien har drevet med oppdrett av norske fjordinger i 25 år. Moren Ruth sier hun er «svært skuffet» over den fastlåste situasjonen i Kongressen.

— Senatet har ikke engang klart å vedta et budsjett, og Barack Obama ser ikke ut til å ha villet samarbeide med dem, sier Ruth.

Han tror USA om fire år kan ende i samme situasjon som de kriserammede landene i eurosonen.

— Gjeldsøkningen er en stor bekymring for oss. Hva skjer med rentene om dette fortsetter? Om fire år kan USA være i store problemer. Vi kan være ved et punkt hvor man nesten ikke klarer å reparere skadene, sier han.

— Hvem skal komme oss til unnsetning med krisepakker? EU bryr seg ikke om oss. Blir det Norge kanskje, sier han og ler.

Tvang seg fram

Avtalen i Kongressen tvang seg frem fordi det var uenighet om heving av gjeldstaket, det vi si taket på hvor mye gjeld Kongressen tillater staten å ha.

Republikanerne, anført av Tea Party-aktivistene, har flere ganger truet med å nekte å heve taket, med det resultat at USA har vært på nippet til å misligholde gjelden fordi staten blir nektet å ta opp ny gjeld til dekning av løpende utgifter.

For å slippe krangel om gjeldstaket i valgkampen ble de derfor enige om å heve gjeldstaket nok til at det holdt frem til nyttår i år.

Kompromisset innebærer at alle skattekuttene George W. Bush innførte blir opphevet, samtidig som alle budsjetter, inkludert forsvarsbudsjettet, automatisk høvles ned med mange hundre milliarder dollar.

Fristen utløper

Siden gjeldstaket igjen er i ferd med å nås, utløper følgelig fristen - med uoversiktlige konsekvenser for presidenten, for USA og for verden.

Trolig blir det lettere for politikerne å gå bort fra sine mest kompromissløse holdninger nå som valget er over og de ikke trenger å bekymre seg for gjenvalg.

Det er først og fremst republikanerne som er redd for at gjelden skal komme ut av kontroll. Men de vil redusere budsjettunderskuddet utelukkende ved hjelp av dype kutt i alle budsjetter unntatt forsvarsbudsjettet.

Demokratene mener det også må skatteøkninger til. De vil derfor oppheve skattekuttene for de rikeste, noe George W. Bush innførte. De vil heller ikke kutte like mye i sosial-, helse- og utdanningsbudsjettene som republikanerne.

Tåler gjeld

Økonomer flest mener imidlertid at USA inntil videre har sterkere rygg til å bære en stor gjeld enn landene i Sør-Europa, som er i ferd med å knekkes av gjeld.

Det skyldes faktorer som at USA har sin egen valuta, dollaren, som også er verdens viktigste valuta, at USAs kredittverdighet er høy og at USA har et enormt potensielt hjemmemarked.