I 1775 sto den 56 år gamle britiske ingeniøren James Watt med en patentbekreftelse i hånden. Den var en beskrivelse av en oppfinnelse som skulle legge grunnlaget for en revolusjonerende utvikling i både transport og produksjon: Dampmaskinen var trolig den aller viktigste oppfinnelsen i den industrielle revolusjonen, og starten på en global økonomisk vekst ingen kunne ane rekkevidden av.

Hvorfor er det slik at vi stadig får mer penger mellom hendene?

— Den økonomiske veksten startet for alvor på begynnelsen av 1800-tallet, og det er først i perioden siden den gang verden har opplevd en vekst som virkelig har vært merkbar, sier økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.no.

Vekst, vekst og vekst

Daglig skriver vi som økonomijournalister om begrepet økonomisk vekst. Vi forteller om hvordan land som Kina har en årlig vekst på nærmere ti prosent, vi skriver om hvordan det er en ventet fortsatt kraftig vekst i norsk økonomi og vi omtaler søreuropeiske land som sliter med å skape økonomisk vekst og har stor gjeld.

Økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo.
UIO

Men hvorfor trenger vi egentlig denne veksten? Hvorfor brukes den som et av de viktigste målene på hvorvidt et land har en solid og sterk økonomi? — Dette er et av de viktigste spørsmålene en økonom bør stille seg, sier Mehlum, før han gir et eksempel:

— For land i Sør-Europa med stor gjeld er behovet for vekst nok så enkelt. For at de skal klare å håndtere statsgjelden må de ha en økonomi som vokser raskere enn gjelden. Når man har et rentenivå på seks-syv prosent blir det vanskelig å komme ovenpå, sier Mehlum.

I Norge og mange andre land ligger veksten an til å fortsette inn i 2012. Anslagene varierer noe, men jevnt over er det ventet at brutto nasjonalprodukt (samlet verdiskapning) vil øke med mellom to og tre prosent i 2012. FNs anslag for verdensøkonomien totalt er en vekst på 2,6 prosent. Hvorfor er det slik at vi stadig får mer penger mellom hendene?

Konkurranse = vekst

— Det følger av det kapitalistiske systemet. Vi er i et internasjonalt marked hvor alle blir mer og mer produktive: Kinesere og indere produserer stadig mer med de ressursene de har, og da må vi i Norge gjøre det samme. Vi utvikler ny teknologi som gjør at vi kan produsere mer på en billigere måte, og det fører til vekst, forklarer Mehlum.

Han trekker også, kanskje ikke uventet, frem oljeøkonomien som en spesielt viktig faktor for Norges rolle i den globale økonomien.

— Vår velstandsvekst er også betinget av at vi selger olje som verden, som også er i økonomisk vekst, tørster etter. Oljen bytter vi i forbruksvarer fra andre land, og den høye oljeprisen gjør at vi får mer klær og flere iPader for oljen, forklarer Mehlum.

Her i Norge har den årlige økonomiske veksten økt jevnt og trutt de siste 40 årene. Fra 1971 til 1993 var den årlige gjennomsnittlige veksten 2,6 prosent, og etter at vi ble en del av EØS-samarbeidet i 1994 økte den til tre prosent.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen mener at en del av veksten de siste årene i større grad kommer fra lånte penger.

— I stedet for å spare låner folk mer, spesielt til bolig. Det gjør at man kan opprettholde et vanlig forbruk ved siden av, og det holder hjulet i økonomien i gang, sier Holvik.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen tror en del av den økonomiske veksten er et resultat av større lånevirksomhet.
SCANPIX/BJØRN SIGURDSØN

Låner penger for å skape arbeidsplasser

Denne trenden finner vi også igjen i en rekke andre land som nå sliter med stor statsgjeld. Nye arbeidsplasser har vært finansiert med lånte penger, en utvikling som ikke er bærekraftig.

— Kan et land klare seg uten økonomisk vekst?

— Vi ser at Japan, som ikke har befolkningsvekst, greier seg med en veldig lav vekst i økonomien. Landet har ikke det samme behovet for å skape nye arbeidsplasser, sier Holvik.

Norge har de siste årene hatt en kraftig økning i innvandringen. Kombinert med et økende behov for arbeidskraft både i olje- og gassektoren og deler av offentlig sektor, fører dette til en vekst det er vanskelig å stoppe.

— Produktivitetsveksten kommer i all hovedsak i privat sektor, der man lager raskere og bedre maskiner og effektiviserer. For å nøytralisere dette må man eventuelt jobbe mindre og ta mer ferie, sier Halvor Mehlum.

Tro veksten vil fortsette

Både i Norge og på et globalt plan fortsetter pilene som forutser den økonomiske utviklingen å peke oppover. For de fleste er økonomisk vekst, høyere lønn og mer penger blitt en forventing når man går inn i et nytt år. Men hvor lenge kan vi fortsette slik?

- Det er et godt spørsmål. Jeg tror vi må begynne å nedjustere forventingene til vekst, og vi må ha mindre gjeld for å sikre en bærekraftig utvikling, sier Holvik.

Halvor Mehlum mener fortsatt økonomisk vekst må være tuftet på kvalitet fremfor kvantitet.

- Finnes det noen økonomisk modell som tilsier at veksten på et tidspunkt vil opphøre?

— Det finnes nok noen som mener det, men jeg synes det mest fascinerende er hvordan veksten ser ut til å ta en retning som gjør at den stadig blir mindre ressurskrevende for mennesker som allerede er rike. Vi kan nå tjene penger på at det er høyere oppløsning på dataspillene, og det er ikke lenger naturen som setter grensene for veksten. Her kan man tjene penger så lenge kvaliteten øker, sier Mehlum, og bruker denne nettartikkelen som et eksempel:

— Du skriver en tekst folk kan lese uten at det koster skogen et eneste tre. Den type verdiskapning, som ikke har begrensninger i naturressurser, er det vanskelig å finne en grunn til at skal stoppe, sier Mehlum.

Økonomisk vekst til tross: Det er ingen automatikk i at vi blir lykkeligere selv om vi tjener mer, minner SSB-forsker Taran Fæhn om. Hun jobber i SSBs gruppe for miljøøkonomi.

- Når BNP-vekst blir brukt som målestokk kan jo det overse mulighetene for at økt produksjon går på bekostning av andre kvaliteter ved våre liv, som også bestemmer velferden. Materielle goder er dessuten bare én komponent i hva som gir velferd.Fritid, miljø, arbeidsmiljøog livskvalitet er andre viktige ingredienser, sier Fæhn.