SILJE VESTVIK

Våren 1995 møttes 23 år gamle Sergey Brin og 24-åringen Larry Page på en samling for doktorgradsstudenter i informatikk på universitetet i Stanford. De hadde visstnok ikke noe særlig til overs for hverandre i begynnelsen, men fant en felles interesse i et av tidens største problemer innen databehandling: Å søke etter relevant informasjon i et stort sett med data.

Sammen skapte de søkemotoren BackRub som ble Googles forgjenger. De hadde lite penger, så teknikeren Larry, beryktet i universitetsmiljøet for å ha bygget en printer av legoklosser, laget et nytt serversystem av billige pc-er.

Ingen av de største IT-selskapene var interessert i produktet, så de to studentene bestemte seg for å lansere Google selv. De fikk økonomisk støtte fra Andy Bechtolsheim, en av grunnleggerne bak Sun Microsystems. Han ble umiddelbart begeistret for søkemotoren etter en rask demonstrasjon, men hadde dårlig tid.

— Hvorfor skriver ikke jeg bare ut en sjekk i stedet for at vi står her og diskuterer alle detaljene? sa Bechtolsheim.

Størst på nett

Sjekken ble skrevet ut til Google Inc og var på 100.000 dollar. Investeringen skapte et lite dilemma, for Google Inc. fantes ikke ennå. Sjekken kunne ikke løses inn og ble liggende i en skuff noen uker. Sergey og Larry måtte be familie og venner om midler for å stifte selskapet, og klarte til slutt å samle sammen en million dollar.

I september 1998 kunne Google Inc. endelig flytte ut av studenthjemmet og inn i sitt første kontorlokale: en garasje. Søkemotoren ble lansert på nett, og fikk snart mer enn 10.000 forespørsler om dagen. Eventyret var i gang. Helt fra starten har nettstedet mottatt en rekke priser, og våren 2000 ble Google den største søkemotoren på internett.

Lenkeanalyse

Navnet «google» er et ordspill på det engelske ordet «googol». Dette ordet refererer til tallet som består av et 1-tall etterfulgt av 100 nuller, og i Google-sammenheng skal det gjenspeile selskapets målsetting om å organisere de enorme informasjonsmengdene som er tilgjengelige på internett.

Alle Googles søkeverktøy er basert på PageRank, et system for å rangere nettsider. PageRank bygger på den demokratiske strukturen til internett ved å bruke lenkestrukturen som en måleenhet for en sides verdi. Google tolker en lenke fra side A til B som en stemme, avgitt av side A på side B. Sidene som avgir stemmer blir også analysert. Stemmer som blir avgitt av sider som blir sett på som «viktige» veier mer og bidrar dermed til å gjøre andre sider «viktige». Viktighetsanalysen beregnes ved hjelp av en ligning med 500 millioner variabler og mer enn to milliarder ord.

Søkemotoren er strukturert slik at ingen kan kjøpe seg høyere plassering, selv om enkelte søkeord vil få frem sponsede lenker ved siden av eller over de vanlige resultatene.

Tjener fett

Google er mest kjent for sin søkemotor for innhold og bilder. Den finnes i mange versjoner, blant annet en skrivebordssøkemotor, og prissammenligningsmotoren Froogle. I tillegg eier Google bloggingsportalen blogger.com, og har siden april testet et eget e-postsystem, Gmail.

Det er også mye som tyder på at selskapet vil lansere sin egen nettleser. I april registrerte Google domenenavnet gbrowser.com. Flere ansettelser av nøkkelpersoner fra utviklingen av Microsofts Internet Explorer tas også som tegn på dette. Google har foreløpig ikke kommentert spekulasjonene.

I august ble Google børsnotert for første gang. Aksjekursen var først mye lavere enn selskapet hadde håpet på, men tallene tok seg snart opp. De første regnskapstallene etter noteringen ble publisert i forrige uke, og viser en stor økning i forhold til tredje kvartal i fjor. Profitten har mer enn fordoblet seg fra 20,4 millioner dollar til 52 millioner dollar. Den kommersielle suksessen skyldes delvis den integrerte reklamefunksjonen. Annonsørene betaler kun for antall klikk bannerne mottar.

Reddet av Google

Søkemotoren har også fått sosiale konsekvenser. I USA og Storbritannia har det blitt vanlig å «google» personer, for eksempel før en date. Og i forrige uke fikk den australske journalisten John Martinkus føle informasjonens makt på kroppen. Han ble tatt til fange av irakiske militanter like ved den australske ambassaden i Bagdad. Kidnapperne brukte internett for å sjekke om Martinkus var den han sa han var, og ved hjelp av Google kom de frem til hans nettsted, som inneholdt alt han hadde skrevet de siste månedene. Ifølge BBC bestemte militantene seg for at det sannsynligvis var bedre for dem at den USA-kritiske reporteren fikk fortsette å skrive, og slapp ham fri etter et døgn

Kilder: Google, Dagens Næringsliv, Aftenposten, The Guardian, itavisen.no, hegnar.no, BBC.

UTEN STUDIELÅN: Larry Page (t.v.) og Sergey Brin utsatte doktorgradsstudiene sine for å jobbe med Google. I dag har de en inntekt på rundt 29 milliarder kroner hver, og står på henholdsvis fjerde og femte plass på Forbes.coms liste over de rikeste under 40 år i USA. <p/> FOTO: GOOGLE
LEKENT SELSKAP: Søkegiganten Google liker å fremstå som en lite høytidelig bedrift. Kontorlokalene er fulle av lavalamper og store terapiballer av gummi til å sitte på. To ganger i uken stenges parkeringsplassen utenfor hovedkontoret av, slik at de ansatte kan spille landhockey på rulleskøyter. <p/> FOTO: GOOGLE