Europeiske toppolitikere som Angela Merkel har lenge sagt at ikke bare euroen, men EUs fremtid står på spill.

Både Hellas og Spania har lenge testet nordeuropeernes tålmodighet. I begge land kvier regjeringene seg i disse dager for å danse etter EUs pipe, mens krisen i økonomien vokser seg dypere og dypere.

Når land med helt ulik økonomi og politisk kultur går sammen i en valutaunion, kreves det en solidaritet på tvers av landegrensene som kanskje overstiger det som er politisk mulig.

Men de siste ukene har trusselbildet fått nye dimensjoner.

Gresk-spansk trussel

Plutselig settes det indre limet som har holdt Spania sammen etter Franco-diktaturets fall i 1975, på prøve. Den gangen fikk de 17 regionene utstrakt indre selvstyre. Tre av dem, Catalonia, Baskerland og Galicia fikk dessuten status som nasjoner .

Nå truer ledende politikere i Catalonia med å lage sin egen stat. I verste fall kan da baskerne i nord følge etter.

I Hellas er topartisystemet som vokste frem etter at militærjuntaen falt i 1974, nær ved å bryte sammen.

Statsminister Antonios Samaras sammenligner i et intervju med den tyske avisen Handelsblatt med den skjøre politiske og sosiale situasjonen i Tyskland under Weimar-republikken — som kollapset da Hitler tok all makt i 1933.

Professor Mark Mazower ved Columbia-universitetet i New York er en ledende ekspert både på nyere gresk og europeisk historie. Han minner i en avisartikkel denne uken om at «det europeiske prosjektet dreide seg om at fordelene ved tettere økonomisk samarbeid skulle frigjøre Europa fra sin blodige fortid».

Derfor er han ekstra opprørt over at den økende oppslutningen om nynazistene som kombinerer voldelige angrep på mørkhudede innvandrere med suppekjøkken for «ekte» grekere i en kriserammet hovedstad.

«Demokratiet selv står på spill i Sør-Europa», er Mazowers konklusjon.

Skatt er makt

-Tiden har kommet for å bruke vår rett til å styre oss selv, sa Artur Mas, presidenten i Catalonia da han i forrige uke kunngjorde at det vil bli holdt nyvalg. Det vil fungere som en slags folkeavstemning om katalansk uavhengighet. I meningsmålinger støtter nå et knapt flertall en løsrivelse fra Spania.

Spanias regioner, som står for en svært stor del av det offentlige forbruket, kan nokså fritt låne og har pådratt seg en voldsom gjeld. Nå kommer region etter region til Madrid og ber om nødhjelp og gjeldssanering - mens regjeringen på sin side forlanger svære budsjettkutt.

Det ligner litt på når landene i Sør-Europa møter Brussel.

Katalanerne mener at sentralregjeringen i Madrid, som står for skatteinnkrevingen, melker regionen og sender lite tilbake. Derfor har katalanerne krevd kontroll over skatteinntektene selv.

Kravet er avvist. Sentralregjeringen trenger kontroll ikke bare med skatter, men også med utgifter og låneopptak.

Det er ikke helt ulikt den sentrale kontrollen Tyskland vil kreve at innføres i eurosonen i fremtiden.

Spania kan gi oss innsikt over hvor vanskelig dette skal bli. I krisetider er det nasjonen som gjelder. Solidariteten og samfunnskontrakten er basert på felles språk og historie. Det er lærdommen både fra Spania og eurosonen.

Nasjonens indre liv

Men Hellas viser at også nasjoner kan splittes og ende i handlingslammelse.

Tre måneder etter valget har de tre partiene i den nye koalisjonsregjeringen fortsatt ikke greid å bli enige hverken seg imellom eller med EU og Det internasjonale pengefondet, IMF, om en pakke med nye budsjettkutt og økonomiske reformer.

Mer enn to år etter at Hellas fikk sine første kriselån er offentlig sektor fortsatt overbefolket av uoppsigelige tjenestemenn. Men voldsomme kutt i pensjoner og lønninger i offentlig sektor har strupet etterspørselen etter varer og tjenester og brakt store deler av privat sektor i kne. Arbeidsløsheten har passert 25 prosent, og det er ingen bedring i sikte, tvert imot.

Tom kasse?

Både EU og IMF er oppgitt over grekerne. Men IMF vurderer situasjonen for Hellas som så vanskelig at EUs krisefond og Den europeiske sentralbanken, ESB, bør ettergi deler av den greske gjelden.

Inntil det skjer, nekter IMF å betale ut sin del av neste porsjon av kriselånene som har vært holdt tilbake siden før valget i vår.

Sannhetens time nærmer seg raskt. Hellas har ifølge statsminister Samaras bare penger til lønninger og pensjoner ut november. Han kunne ha føyd til at staten alt har sluttet å betale nesten alle andre regninger. Torsdag stormet verftsarbeidere som ikke hadde fått lønn på mange måneder, forsvarsdepartementet.

Selvmord

Grekere føler seg lurt både av egne politikere og av IMF og EU. Prognosene da de første nedskjæringene ble vedtatt, om en forbigående og nokså begrenset nedtur, hadde ikke rot i virkeligheten.

I Hellas finnes det knapt noen som ikke tror at de fleste politikere spiser av lasset.

I forrige uke ble det lekket en liste over 36 politikere som er under innledende etterforskning angivelig fordi det synes å være et gap mellom formue og inntekter. I forgårs begikk en av dem, et tidligere parlamentsmedlem og statssekretær for PASOK selvmord i sin hjemby Volos.

Sluttspillet

Slik forsterkes følelsen av at grunnen svikter under Hellas.

— Vi pleide å prise topartisystemet som etterfulgte militærjuntaen, skriver historikeren Mazower i sin artikkel i Financial Times. Han spør om dette systemet kan omskape seg selv og den greske stat, eller om det vil ende i kollaps som åpner veien for ekstremister, demagoger og en form for anarki.

Hva skjer i så fall med EUs sjel?