I enstemmig dom slår Høyesterett fast at Tomtefestelovens paragraf 33 ikke er i strid med Grunnloven, noe som betyr at det var tomtefesterne som fikk medhold i saken. Grunneierne mente at paragraf 33 strider både mot Grunnlovens forbud mot ekspropriasjon uten full erstatning, og Grunnlovens forbud mot at lover gis tilbakevirkende kraft, paragraf 105 og 97.

— Dette er selvfølgelig veldig gledelig, men ingen overraskelse. Men nå har i allfe fall Høyesterett slått fast at Stortinget har lovkompetanse, sier advokat og sekretær i Tomtefesterforbundet, Arild Ruus Simensen til Aftenposten.no.

Han mener at dette vil føre til en mer forutsigbar situasjon for tomtefestere, siden man nå får fortsette kontrakten på gamle villkår, dersom man ikke får løst inn tomten.

— Dette er spesielt gledelig for tomtefestere som har hytte på landbrukseiendom. Da får man nemlig ikke løst inn tomten hvis bonden har mer enn 5% av sin netto inntekt fra utleie av tomter, sier Simensen..

- Én million berørt

Hele én million nordmenn er berørt av tomtefesterloven på en eller annen måte. Det gjelder også høyesterettsdommerne; 11 av 19 dommere sa seg inhabile i tomtefestersaken.

Høyesterett brukte fem dager på plenumssaken om tomtefeste i august, og ankene over tilsammen tre tingrettsavgjørelser var oppe i løpet av disse dagene.

I de to første sakene dreide det seg om forlengelse av festekontrakt, mens den tredje saken omhandlet innløselse av festekontrakt.

I saken om forlengelse mener tomtefesterne at de etter tomtefestelovens paragaraf 33 skal få forlenget kontrakten med samme villkår som i den gamle kontrakten. Kort sagt vil nye villkår bety høyere festeavgifter for tomtefesterne.

I saken om innløsning dreier det seg hvordan man skal kunne beregne innløsning. Etter loven kan man beregne på to forskjellige måter. I saken som er opp i Høyesterett, vil fester måtte betale to hundretusen kroner mer, dersom beregningen skal gjøres slik grunneier vil.