Noen bedrifter og virksomheter håper nok at 2011s hendelser skal gå i glemmeboken. Ifølge professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen, så kan de glede seg over at konsumentene har kort hukommelse.

— Kan tape millioner- Som regel vil konsumentene bare straffe virksomheten i noen uker, så vil hverdagen komme tilbake og de går tilbake til normalt konsum. Det betyr likevel at bedriftene kan tape millioner i perioden, sier han.

Det er to måter virksomheter kan tape omdømme på: enten ved at de gjør noe dumt som signaliserer at de ikke har kontroll på virksomheten eller ved at ledelsen gjør noe dumt.

— Når bedriften dummer seg ut så rammer det hardere og lengre enn hvis ledelsen gjør noe dumt. Forbrukeren skiller mellom ledelsens enkeltavgjørelser og hva bedriften gjør, sier Andreassen.

Holdningsendringer er alvorlig

Ifølge professoren, er det et emosjonelt aspekt rundt merkenavn. Det verste en bedrift kan oppleve er at holdningene til bedriften endrer seg negativt.

— Holdninger er en langsiktig faktor. Det skal som regel ganske mye til før det skjer holdningsendringer. Virksomheten må som regel gjøre gjentatte feil. Men skjer det, så vil de miste sin markedsposisjon. Det kan være kroken på døren, sier han.

Virksomhetene kan ikke bare straffes av forbrukerne, men også av samarbeidspartnerne og det kan ofte svi mer økonomisk.

— Andre virksomheter viser handlekraft ved å bryte kontrakter for å vise at de ikke vil assosieres med selskapet. Kostnadene ved å miste en bedriftskunde kan være formidable.

Her er ti eksempler på virksomheter som har tabbet seg ut i 2011:

Telenors mangelfulle dekningBåde 23. mai, 10. juni og 17. juni hadde Telenor problemer med mobilnettet sitt, som førte til at kunder landet over ikke fikk kommunisert. Over tre millioner kunder ble rammet. Det skulle vise seg å bli den verste svikten i mobilnettet noensinne.

Det tok nesten halvannen måned før Telenor identifiserte årsaken.

Telenors rapport viste at en feil i nettet førte til en mobil «storm» mellom de mobile serverne. Store delen av problemet lå i en dataserver i Oslo. Da programmererne restartet serveren ble det liv i mobilnettet igjen.

Men teleselskapet opplevde ikke kundeflukt som følge av mobiltrøbbelet.

— Dette er første gang Telenor har hatt en slik dramatisk hendelse, og derfor tror jeg konsumentene bare vil se på det som en hump i veien. Men for myndighetene er det annerledes ettersom det dreier seg en samfunnsaktør som skal sikre at folk får tak i redningstjenestene osv. Derfor vil de trolig ha et mer kritisk blikk på bedriften fremover, sier Andreassen.

Tines smørtabbe

20. oktober skrev Trønder-Avisa det første avisoppslaget om mangel på Tine-produkter i butikkhyllene. Tine så på det tidspunktet ikke så alvorlig på problemet. Først i slutten av november oppfordret Tine Statens landbruksforvaltning til å redusere tollsatsen på smør.Tine ba også Landbruks— og matdepartementet om å gi fritak for overproduksjonsavgiften ut kvoteåret 2011. De fikk viljen sin til mars neste år, men departementet svarte også at de mente Tine kunne sett problemet allerede i sommer.

Tines markedsregulatorrolle innebærer at de plikter å ta imot all melk de blir tilbudt av norske bønder. De har samtidig en forsyningsplikt de skal levere meierivarer til andre aktører, samt sørge for at alle forbrukere får tilgang til smør og andre melkeprodukter til en «tilnærmet» lik pris over hele landet.

Smørmangelen ført til at flere har stilt spørsmålstegn ved Tines dobbeltrolle som komersiell aktør og markedsregulator. Forskere og butikkkjeder har tatt til orde for at rollene bør skilles som følge av smørtabben.

— Her begynner vi å ane et mønster. Først var det boikotten av konkurrenten Synnøve Finden og nå dette. Vi ser en monopolaktør som misbruker sin markedsmakt. Dersom det kommer flere eksempler så kan det føre til holdningsendringer blant konsumentene. Og det har allerede ført til at myndighetene har et mer kritisk blikk på virksomheten, sier Andreassen.

Adeccos vikarblemmeAdecco innrømmer å ha drevet ulovlig ved alle sykehjemmene sine. Ansatte ved sykehjemmene som selskapet driver, har heller ikke fått overtidsbetalt selv om de har jobbet i opptil 84 timer i uka.

Ansatte som jobbet ved sykehjem som tidligere ble drevet av vikarbyrået Adecco får store summer etterbetalt for overtidsjobbing. Ifølge NRK, er det minst 120 ansatte som får utbetalt totalt 10 millioner kroner. Enkelte ansatte får summer på rundt 300.000 kroner.

Avsløringen førte til at Adecco mistet kontrakten med Oslo kommune om drift av sykehjem.

— I Adecco ble avdekket en organisasjonskultur som vitner om et dårlig drevet selskap. Når det kommer til fornyelsen av selskapets kontrakter så vil man se om det er armageddon eller solskinn, sier Andreassen.

Nordeas investeringer i atomvåpenproduksjonDet ble i oktober kjent at Nordea, som eneste bank i Norge, investerte i selskaper som leverer komponenter til atomvåpen.

Det fikk ungdommene i Røde Kors til å aksjonere mot det de mener er en «total ansvarsfraskrivelse» av banken. Foran ni filialer landet over delte de ut løpeblader og oppfordret Nordea-kundene til å bytte bank.

Nordea forsvarte først investeringene ved å henvise til at det ikke finnes noen internasjonal konvensjon mot produksjonen av atomvåpen.

Men 48 timer etter at de hadde forsvart investeringene, så snudde banken.

— Dette resonnerer dårlig i samfunnets basstrenger. Normen i samfunnet i Norge er at investeringene bør være etiske. Her ser vi en bedrift som snublet. Håndteringen av blemmen var ikke god nok. Men det har nok ikke ført til noen kundeflukt ettersom svært få nordmenn bytter bank, sier Andreassen.

Korrupsjonsskandalen i UnibussUnibuss-direktøren Helge Leite fikk sparken etter korrupsjonsavsløringer. Leite har i avhør erkjent deler av siktelsen. Han mistenkes blant annet for å ha brukt selskapets penger til å pusse opp sin enebolig på Grefsen i Oslo.

Det var i midten av september at politiet pågrep en Unibuss-sjef og to andre personer og siktet dem for korrupsjon i tilknytning til Unibuss, som er Oslos kommunale busselskap. I ettertid er ytterligere tre personer siktet, blant annet administrerende direktør Helge Leite.

Tidligere Unibuss-ansatte i lederstillinger er blant annet siktet for å ha tatt imot bestikkelser på til sammen over fire millioner kroner fra den tyske bussprodusenten MAN.

Som følge av korrupsjonssaker så er Unibuss ekskludert fra anbudskonkurransen om busstjenester i Oslo vest.

— Her er det ikke bare en leder, men en ledergruppe som har en ukultur. Dette vitner om at det kan være toppen av et isfjell. Det er viktig at styret viser at de virkelig tar tak i dette problemet, sier Andreassen.

Bjørnbakk, Jan-Morten/Scanpix

Troms Krafts manglende tilsyn med datterselskapetTroms Kraft politianmeldte sitt svenske datterselskap Kraft & Kultur for manipulering med regnskapet. Det ble avdekket vesentlige feil i regnskapet i en intern kontroll. Avviket antas å kunne utgjøre inntil 1,5 milliarder kroner før eventuelle skatteeffekter.

Ifølge Nordlys skal det dreie seg om inntektsmanipulasjon, der inntektene i det svenske selskapet er satt altfor høyt i flere år.

Administrerende direktør Boris Benulic i Kraft & Kultur gikk av som følge av avsløringen. Benulic sa senere til Aftenposten.no at han mener at ledelsen i selskapet holder tilbake informasjon fra politiet.

Saken er under etterforskning av Ekobrottsmyndigheten (svenske Økokrim).

I 2010 ble Troms Kraft sterkt kritisert for å ha bidratt meg penger til et energiprosjekt ledet av Senterpartiet.

— Inntrykket jeg sitter igjen med er at ledelsen ikke har våknet opp til hvordan det er å drive et profesjonelt selskap. De har hatt monopol og nå er de en markedsaktør, og foreløpig har de ikke taklet det godt nok, sier Andreassen.

T-banekluss i Oslo kommuneT-banevogner kjøpt i 1994 for 240 millioner som var ment å vare i 20 år, ble solgt som vrakpant i 2011 for én million. Vognene var rett og slett av for dårlig kvalitet.

I tillegg ble det kjent at Oslo kommune leier ut vogner til seg selv for 13 millioner i året.Oslo Vognselskap anskaffer og eier T-banevogner og trikker, som leies ut til kollektivtrafikken i Osloregionen. Selskapet har syv ansatte. utgiftene for administrasjonen kom i fjor opp i 13 millioner kroner. Regnskapstall viser dessuten at organisasjonen har brukt nærmere ti millioner kroner på konsulenter siden 2007. I et internt notat fra ledelsen i Kolletivtransportproduksjon AS står det blant annet om administrasjonskostnaden: «Dette utgjør en fullstendig unødvendig kostnad for kollektivtrafikken i Oslo.»

Samferdselsbyråd Ola Elvestuen (V) sier at han er klar over til det han omtaler som «uenigheter om vognselskapets rolle». Han mener at det er nødvendig å se på hvordan selskapene fungerer sammen.

Som om ikke dette var nok så har Ruter fortsatt slitt med det nye elektroniske billettsystemet. Blant annet har kunder slitt med å validere kortene sine.

— Det bekrefter fordommene mot offentlig sektor og en generell inkompetanse i prosjektledelse. Dette kan ramme virksomhetens evne til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, sier Andreassen.

Stabæks økonomiDe økonomiske problemene i fotballklubben Stabæk førte i november til at det var over og ut for lagets toårige historie med Telenor Arena som hjemmebane. Etter krangel om leiepriser ble resultatet var at klubben måtte tilbake til det nedslitte Nadderud-anlegget. Like etter mottok flere av spillerne oppsigelsesbrev som følge av den vanskelige økonomiske situasjonen.

Bedre ble ikke klubbens omdømme da Asker og Bærum politidistrikt startet etterforskning av den såkalte overgangssaken rundt Veigar Páll Gunnarsson, noe som endte med siktelser mot tre personer i Stabæks ledelse og styre.

— Jeg tror dette er gode mennesker som har snublet i sin egne skolisser. De drømte om voldsomme satsinger, men har tatt dårlige økonomisk beslutninger og har drevet med kreativ bokføring. Dette viser et amatørisk lederskap. Fotball er en merkevare. Her er Stabæks merkenavn brutt ned. Hvem vil sponse dem videre nå? undrer Andreassen.

Johannes Lunde-konkurseneI løpet av vinteren 2011 begynte selskapene i imperiet til den Stavanger-baserte forretningsmannen Johannes Lunde å vakle faretruende, etter lang tids økonomiske problemer kjølvannet av finanskrisen. Da Johs Lunde Marine Group ble erklært konkurs 31. januar utløse det en dominoeffekt som dro med seg 70 selskaper innen eiendom, transport og andre virksomheter i Lunde-systemet.

I april ble Lunde erklært personlig konkurs, og kravene fra kreditorene vokste til over 1,8 milliarder kroner. I september ble Lunde pågrepet og siktet for grov økonomisk kriminalitet og underslag.

— I oppgangstider er det plass til alle typer bedrifter. I nedgangstider er det bare kremen som står igjen. Lunde var ikke blant dem, mener Andreassen.

Nøkkelhulltabben til Geelmuyden.KieseSiden høsten 2010 har Helsedirektoratet samarbeidet med kommunikasjonsbyrået i lanseringen av kampanjen for matvarer merket med «Nøkkelhull».

Våren 2011 ble det kjent for Helsedirektoratet at GK også jobbet for lavpriskjeden Kiwis kampanje om å fjerne moms på alle nøkkelhull-produktene. Helsedirektoratet valgte derfor å bryte kontakten med PR-byrået.

Helsedirektoratet ønsker å ha et like godt samarbeid med alle kjedene Ingen aktører skal sitte med en usikkerhet knyttet til om alle har den samme posisjonen som samarbeidspartner.

— I bedriftsmarkedet må man handle resolutt. Det var en rasjonell handling å trekke seg for Helsedirektoratet. Her har Geelmuynden.Kiese gjort en amatørisk feil. Jeg skjønner ikke hvordan de har kommet i en sånn situasjon. Det minner mest om en russefest, sier Andreassen.