Dette er noen av konklusjonene da Banklovkommisjonen leverte sin siste innstilling til finansministeren nettopp.

I prinsippet vil alle private bedrifter måtte velge mellom tre pensjonsmodeller før 2017. Men de nesten 400.000 privat ansatte som har ytelsespensjoner tvinges over på en ny og dårligere ordning. Bare de som er født før 1963 vil få mulighet til å beholde sine ytelsespensjoner.

Sigbjørn Johnsen håper å få behandlet forslagene i Stortinget før sommeren.

— Udemokratisk metode

Leder for fagforbundet Akademikerne, Knut Aarbakke, er sterkt kritisk til hvordan det norske pensjonssystemet endres.

— Svært få er klar over hvor mye dette betyr når de blir pensjonister. Dette kjøres igjennom nesten uten offentlig debatt, fjernt fra demokratisk kontroll.

— Hva mener du med det?

— Banklovkommisjonen er et ekspertutvalg, som ikke er representativt for andre enn seg selv. Det legges så mye jobb i å utforme nye modeller, at det blir nærmest umulig for politikerne å endre forslagene etterpå. Da blir dette et demokratisk problem.

- Over hodet på folk

Aarbakke legger til at banklovkommisjonen var et midlertidig utvalg, oppnevnt i 1988 for å se på banklovgivningen.

— Skulle man lage et nytt utvalg i dag for å se på pensjonsendringer, ville det blitt satt sammen på en helt annen måte, sier han.

Adm. direktør Jørund Vandvik i pensjonsleverandøren Nordea Liv sier det slik:

— Grunnen til at det går såpass lett å få gjennom så store endringer i det norske pensjonssystemet, uten store problemer, er at det er svært få som fullt forstår hva som skjer.

Lave renter er problemet

Regjeringen vil at bedriftenes tjenestepensjoner skal passe til den nye folketrygden. Det vil si at det skal lønne seg å jobbe lengre, samtidig som utbetalingen reduseres i takt med at folk forventes å bli eldre.

Dessuten har den lange perioden med lave renter gjort det økonomisk krevende for forsikringsselskapene og bedriften å beholde dagens ytelsespensjoner. Avkastningen i verdens finansmarkeder er for dårlig til å betale pensjoner som garanterer en viss prosent av sluttlønn i pensjon.

Mest prekært er det for livselskapene som gjennom EØS vil få økte krav til soliditet og en mer robust økonomi. Det skjer i en situasjon hvor de allerede er betydelig presset på lønnsomhet.

Kvitter seg med risiko

I enden er det likevel bedriftene med ytelsespensjoner til sine ansatte som må dekke regningen, når de ansatte skal ha sine garanterte pensjoner. De lave rentene gir også bedriftene dårlig avkastning på pensjonsmidlene. Regningene har for lengst blitt så høye og uforutsigbare at et flertall av bedriftene har gått over til innskuddspensjoner. Det ligner på vanlig sparing i fond, med usikker og til nå nokså dårlig avkastning. Men bedriftene slipper billigere unna og får faste, forutsigbare utgifter ved innskuddspensjoner.

Innstillingen som kommisjonens leder, Erling Selvig, overleverte er foreløpig siste etappe i pensjonsreformens maratonløp. Reformen startet med å endre den offentlige folketrygden i 2006. Forslaget denne gang, gjelder bare endringer i tjenestepensjonene som bedriftene betaler. I det offentlige fortsetter man – enn så lenge – med ytelsespensjoner.

Erstattes av to hybrider

Begge de to hybridmodellene (A og B, se grafikk) som skal erstatte dagens ytelsespensjon fungerer som innskuddsordning frem til du velger å gå av med pensjon. Deretter ligner den mer på ytelsespensjon. Men i ytelsespensjon garanteres det en pensjon i prosent av sluttlønn, ofte 66 prosent. De foreslåtte hybridpensjonene gir ingen slik garanti.

I hybridene blir det summen av innbetalt premie pluss avkastning som bestemmer pensjonen din. Du kan begynne uttaket fra 62 år eller senere, og utbetalingen er i prinsippet livsvarig. Den samlede kapitalen du har spart opp blir levealderjustert. Det betyr at utbetalingen reduseres med økende levealder i befolkningen.