Det skulle bli de mest lønnsomme årene i finansrådgiverens liv. Han sto på stand, dro på fagforeningsmøter og lå på telefonen.

Den tidligere distribusjonsrådgiveren i Posten var på rett plass for å tjene penger, og som selger av finansprodukter hadde han funnet vinneroppskriften: Om kundene lånte til pipen, og gjerne litt til, ville pengene yngle. Både for kunden — og for ham selv.

Mest for ham selv, skulle det ofte vise seg. Det skriver Aftenposten.no.

Betalte 50.000 kroner

En hvitkledd, lavmælt kvinne tidlig i 60-årene står utenfor det store huset finansrådgiveren kjøpte i et av Bergens mer fornemme strøk. Den første snøen har lagt seg tykk over åssiden.

Det er gått seks år siden hun en oktoberdag i 2005 kom inn på finansrådgiverens kontor. Hun hadde møtt ham første gang på stand på Askøymessen i april, hun pusset opp en hytte. Hun trengte et lån på 50.000 kroner for å få hytten ferdig.

På det første møtet de hadde, fant finansrådgiveren en takstmann til boligen hennes. Allerede før møte nummer to finner sted, har han ordnet med lån. Rikelig sådan.

Tilsagnet fra den franske banken BNP Paribas er på 1,86 millioner kroner, og er datert 31. oktober 2005. Finansrådgiverens overtalte først sin nye kunde til å bytte inn boliglånet på 490 000 kroner, skaffe de 50 000 til hytta, og så låne 1,3 millioner til noen investeringsideer han hadde funnet.

Fikk låne seks millioner

På ettermiddagen går det dessuten to telefakser fra finansrådgiverens kontor, Norsk Privatøkonomi, i Bergen. Klokken 16.28 til Handelsbanken. Klokken 17.03 til BN Bank.

Begge er lånesøknader på vegne av kvinnen fra Askøymessen. Begge ber om 2,1 millioner kroner i lån. Saken er enkel for bankene. Ifølge faksene fra Norsk Privatøkonomi har hun bare lån på 490 000 kroner fra før.

Slik fikk den offentlig ansatte kvinnen med 430 000 kroner i lønn låne seks millioner kroner til investeringer finansrådgiveren fikk godt betalt for å selge.

Selv oppdaget hun først belåningen da selvangivelsen kom i posten.

— Da husker jeg at jeg tok den med meg til ham, men nei, det skulle jeg ikke bry meg om. Men så kom det andre året, og da skjønte jeg mer, sier hun.

— Jeg hadde aldri satt navnet mitt på dette hvis jeg hadde skjønt at det var seks millioner i gjeld. Jeg var helt overbevist om at jeg ikke hadde mer enn 1,86 millioner i lån. Der lurte han meg, men jeg burde ha lest alle dokumentene med liten skrift, så jeg hadde funnet det ut, sier kvinnen.

Hun var ikke den eneste av finansrådgiverens kunder som var i ferd med å drukne i gjeld.

«Suverene»

Finansselskapet Norsk Privatøkonomi, som etter hvert het Glitnir Privatøkonomi, mistet all ære våren 2008.

Selskapet «har i sin virksomhet ensidig prioritert salg av produkter som gir foretaket høy fortjeneste. Kredittilsynet mener derfor Glitnir Privatøkonomi alvorlig og systematisk har brutt verdipapirhandellovens krav til god forretningsskikk. Foretaket har latt hensynet til egen inntjening gå foran hensynet til kundene», skrev tilsynet etter å ha gjennomgått virksomheten.

— De var suverene i å ha stygge saker. Vårt inntrykk var at hvem som helst kunne bli selger der. Dette var også det første selskapet som mistet konsesjonen da tilsynet omsider tok grep om selgerne av finansprodukter, sier Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.

Konsesjonene ble trukket, og selskapet gikk konkurs. Men millionene rådgiverne hadde tjent og fått ut av selskapet, kunne de beholde. Finansrådgiveren hadde i årene 2006-2008 en samlet ligningsinntekt på 11,3 millioner kroner.

Prøver igjen

Og for han og selgerkorpset i Glitnir Privatøkonomi, var det bare å prøve igjen.

— Jeg snakket med ham senest i år. Det var noe greier med valutaspekulasjon. Han anbefalte sterkt at jeg skulle spekulere i valuta via et firma i Ålesund, sier en annen av rådgiverens kunde, en mann i 40-årene.

Han endte opp med 9,6 millioner kroner i gjeld da han fulgte finansrådgiverens råd i 2006–2007. Når de strukturerte produktene han investerte i løper ut neste år, vil gjelden minke. Da vil han trolig sitte igjen med et tap på halvannen million kroner. Men går det galt med de gjenværende papirene, blir tapene fort 2,6-2,7 millioner kroner, frykter han.

43-åringen hadde en inntekt på 600 000 kroner da investeringene ble gjort. Siden er det blitt lange overtidsuker for å betjene gjelden på 16 ganger inntekten.

- Fikk panikk

Finansrådgiveren og flere tidligere Privatøkonomi-kolleger startet raskt med oppbyggingen av et nytt selskap, norKapital. Han drev en avdeling i Bergen. Uten konsesjon fra Finanstilsynet fremmer dette selskapet valutaspekulasjon, salg av feriehus i Frankrike, forsikring og spareprodukter. I 2010 oppga konsernselskapet inntekter på 40 millioner kroner.

I høst sluttet finansrådgiveren i norKapital og begynte i en stilling i et av Norges største finanskonsern.

At finansmenn som mister konsesjonen såpass enkelt kan starte opp igjen, gjør vondt for enda en bergenser, en mann på 53. Marerittet ble klart for ham en sommerdag i 2008. Da ble han overrasket av en renteregning på 25.000 kroner.

— Jeg fikk panikk. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg er ikke i omegnet med sånne folk. Jeg hadde møte med ham, men han kunne ikke svare på noe. Jeg var helt livende redd, så jeg bare solgte det ut, sier han.

Da regningen var gjort opp, hadde gjelden hans steget fra 900.000 til 2,75 millioner kroner. På det meste skyldte han seks millioner kroner, 13 ganger inntekten.

— Det ødela hele økonomien min. Alt er ødelagt, det er ramponert alt sammen. Jeg har gått gjennom en tung tid, uten å si det til noen. Jeg kjente ikke noen som hadde peiling heller, sukker han.

53-åringen er nå sykmeldt. Han vil gå til søksmål mot finansrådgiveren. Men om det ikke kommer penger inn i løpet av det neste året, må han selge huset han bygget sammen med sin nå avdøde far.

Mareritt

Ingen av kundene Aftenposten har snakket med ønsker å stå frem med navn. I tillegg til de økonomiske tapene, skammer de seg over å ha blitt med på finansferden.

I åssiden over Bergen sentrum tenker kvinnen på livet hun kunne ha hatt, om hun ikke hadde latt finansrådgiveren gi henne råd da hun skulle pusse opp hytten.

Nylig var hun på et møte om mulighetene for tidligpensjon, men det er ingen realistisk mulighet for henne. Senest 1. november betalte hun 21.000 kroner i renter, på det høyeste var det 36.000 kroner.

— Det var han som skulle sikre min pensjonstilværelse, sier hun oppgitt.

Når de strukturerte spareproduktene hun kjøpte løper ut i løpet av vinteren, blir hun sittende med 1,4 millioner kroner i gjeld. I stedet for et nedbetalt boliglån og litt penger i banken.

Klagemølle

Den 62 år gamle kvinnen som opprinnelig hadde tenkt å låne 50 000 kroner, har hittil betalt 1,73 millioner i renter. Hun har leid ut en hybel, ventet med bilkjøp, spinket og spart seg gjennom marerittet. Og hun har klaget.

Konkursboet i Glitnir Privatøkonomi godtok et krav på 2,4 millioner kroner, men kunne bare utbetale 70 000. Bankene mener de selv ble ført bak lyset av rådgiveren, og at de derfor ikke kunne frarådet henne å låne til sammen 13 ganger inntekten.

«Det er her grunn til å konstatere at NN, her i egenskap av låneformidler, har gitt uriktige og mangelfulle opplysninger til Handelsbanken», heter det i et brev fra banken til Finansklagenemnda. De mener dessuten at kvinnen selv måtte ha visst om låneomfanget.

Nemnda kom i høst frem til at kvinnens sak ikke kan avgjøres før Høyesterett har avgjort tvisten mellom DNB og småspareren Ivar Petter Røeggen. Forklaringen er at noen av pengene kvinnen lånte ble plassert i beslektede produkter som Røeggens.

Saksbehandlingstiden har sin pris. Fra hun først klaget til Finansklagenemnda og til saken en gang blir behandlet, vil hun ha betalt nær 735 000 kroner i renter.

***

Mandag kveld foreholdt Aftenposten finansrådgiveren navnene på de omtalte personene som er anonymisert i denne artikkelen. Aftenposten har gjennom uken fem ganger bedt om kommentarer til saken og disse kundenes historier.

«Jeg jobber ikke lenger i Norsk Privatøkonomi. Dette er saker som ligger langt tilbake i tid, og jeg ønsker ikke å kommentere så gamle saker fra tidligere arbeidsgiver. Jeg ville også satt pris på at Aftenposten omtaler selskapet dette gjelder, og ikke meg som privatperson», skrev han i en e-post tirsdag ettermiddag.

I en senere e-post, sendt fredag ettermiddag, skriver han videre:

«Som jeg har sagt tidligere jobber jeg ikke lenger i selskapet du skriver om, og dette er saker som ligger langt tilbake i tid. Aftenposten angriper derfor med denne saken meg som privatperson, noe jeg synes er betenkelig og urimelig. Saken vil fremstå som påstander fra noen kunder i en sak jeg som privatperson, og ikke lenger ansatt i selskapet, ikke kan engasjere meg i.»