Økonomiske spåmenn tror på uendret styringsrente i morgen.

Gjennom to overraskende rentekutt i vinter senket Norges Bank styringsrenten til 1,5 prosent. Den er meget lav til tross for at norske økonomi går bra.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i meglerhuset DNB Markets tror på uendret styringsrente.

- Både Norges Banks egne signaler og summen av endringer i norsk og internasjonal økonomi tilsier uendret rente, sier han.

Det er heller ikke sikkert at rentekutt fra Norges Bank leder til rentekutt ute i bankene. Fasiten viser at lånekundene ikke fikk noen glede av Norges Banks overraskende kutt i styringsrenten 14. desember i fjor.

Bankenes gjennomsnittlige utlånsrente til privatpersoner rikket seg ikke fra utgangen av desember til utgangen av mars, viser rentestatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Gjennomsnittet lå bom fast på 5,03 prosent. Dette til tross for at styringsrenten ble kuttet med hele 0,5 prosentenheter i desember.

Lånekunden betaler

Denne triste historien for lånekundene motsvares av en hyggelig historie for innskuddskundene. Rentene på privatpersoners innskudd i bankene var nemlig tilsvarende uberørt i første kvartal i år på 2,58 prosent.

Satt på spissen: Lånekundene ble snytt for en rentenedgang i vinter, mens innskuddskundene ble spart.

Trenger penger

Bankene skaffer seg penger til utlån fra mange kilder. Det skjer i form av innskudd eller ved å hente inn penger i det såkalte pengemarkedet. Der deltar banker, pensjonskasser og andre stor proffer med penger til utlån i kort eller lang tid. Prisene i pengemarkedet påvirker utlånsrentene til kundene.

Norges Banks styringsrente påvirker prisene i pengemarkedet, men gjennom og etter finanskrisen har sammenhengene variert sterkt.

Regnet i forhold til prisen på penger ute i markedet fikk innskuddskundene bedre betalt i vinter. Bankenes innskuddsmargin gikk ned. Dette er forskjellen mellom bankene pris på penger i pengemarkedet og det de betaler innskuddskundene for å forvalte deres penger.

Motsatt gikk bankenes margin på utlån opp ved at bankene tok seg bedre betalt av lånekunden sammenlignet med renten i pengemarkedet. Dette viser både SSBs statistikk over marginene og storbanken DNBs egne tall for marginene de tok i vinter.

Skarp konkurranse

Kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) forklarer de uendrede bankrentene i vinter med bankenes store behov for å skaffe seg penger. - Tilpasninger til nye likviditetskrav for bankene og høy pris på markedsfinansiering bidrar til stor konkurranse om innskudd. Kampen om innskuddene gjør at bankene ikke har kuttet innskuddsrentene, noe som igjen holder utlånsrentene oppe. Kundeinnskudd står for rundt 55 prosent av bankenes finansiering når en regner med kredittforetak, sier han.

Det er altså innskuddskundene som er populære. Informasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB sier noe av det samme.

- For mange banker er det dyrt å låne penger i det internasjonale markedet. Da er det gunstig å gi god rente på kundenes innskudd for å få inn penger banken kan låne ut igjen. Vi skal også være konkurransedyktige på pris og blir dratt med i kampen om innskuddsmidler. Det er nok en av grunnene til at marginen på innskudd faller.