For aller første gang i Norge skanner nevrokirurger og økonomer hjernen til folk, når de velger mellom rettferdighet og egoisme.

Prosjektet ledes av NHH-professorene Bertil Tungodden og Alexander W. Cappelen. De tilhører en ny generasjon økonomer som har dratt rettferdighet inn i økonomifaget, og vakt internasjonal oppsikt gjennom sitt arbeid. I et pågående forskningsprosjekt har de, sammen med psykologer og nevrokirurger, tatt denne interessen videre og skannet hjernen til 47 økonomistudenter for å studere hva som skjer inni hodet når man tar moralske valg. De håper å få resultatene publisert internasjonalt.

Det meste av klassisk økonomisk teori baserer seg på at vi alle er egoister og handler ut ifra det som tjener oss selv best.

- I virkeligheten vet vi at våre valg og handlinger skjer i en avveining mellom egeninteresse og moralske oppfatninger, deriblant rettferdighet. Disse to kreftene virker i et samspill, og det er slett ikke sikkert at det er egeninteressen som betyr mest, sier Cappelen.

Eierne kan bomme

— Selv om styret i en bedrift ønsker å gi toppledelsen bonuser og opsjoner for å premiere innsats som tjener eierne, så er det ikke sikkert bonusen virker som planlagt. Hvis en slik premiering av toppledelsen oppfattes svært urettferdig på resten av arbeidsstokken, kan den virke direkte demotiverende og slå negativt ut for bedriftens resultater. Denne type moralske motiv er det viktig at eierne tar hensyn til når de lager sine lønns- og bonussystemer, sier Tungodden.

Deres forskning viser at slett ikke all ulikhet oppfattes som urettferdig. Noe av det sentrale her er nettopp å finne frem til hvilke ulikheter som er legitime og hvilke som ikke er akseptable.

Selvforskyldte helseplager

Å akseptere forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, rase og sosial klasse er uakseptabelt og ulovlig. Men likhetsbehandlingen kan bli mer problematisk på en rekke andre områder. For eksempel er en stor del av våre helseproblemer til dels selvforskyldt gjennom måten vi lever på.

— Er det da fellesskapet som skal betale for livsstilssykdommer, eller er det mer rettferdig at det finansieres gjennom avgifter på tobakk, alkohol og sukker? spør Tungodden. Han understreker at det ofte er vanskelig å vite i hvilken grad en sykdom er selvforskyldt, men politikere må likevel forholde seg til denne type spørsmål dersom de vil sikre at velferdsordninger oppfattes som rettferdige.

Nærmer seg virkeligheten

Svært få norske økonomer kan vise til en så imponerende publisering i internasjonale fagtidsskrift som miljøet rundt Tungodden og Cappelen. Deres forskning strekker seg utover den klassisk økonomiske forskningen, og inkluderer psykologi, filosofi, andre samfunnsvitenskaper – til og med medisin. Ved å ta et slikt steg ut fra kjernen i faget håper de å kunne forklare menneskets valg og oppførsel på en mer realistisk måte, enn bare å gå ut fra at de handler egoistisk.

Rettferdighet er viktig

—  Vi er slett ikke de eneste økonomene som er opptatt av rettferdighet og moralsk atferd, selv om det er de tradisjonelle modellene studenter og andre møter i lærebøker og debatter. Etter finanskrisen skrev verdens fremste økonomer et åpent brev til den amerikanske Kongressen hvor de kommenterte redningsplanen i tre punkter. Det første punktet handlet om mangel på rettferdighet, ved å la vanlige skattebetalere betale investorenes tap, sier Cappelen.

Gresk dilemma

Hvilke ulikheter som oppfattes som rettferdige kan være svært forskjellig mellom folk i ulik alder, i ulike yrker og for den saks skyld i ulike land.

—  I USA er man sin egen lykkes smed, og de fleste får som fortjent, mens vi i Europa er mer opptatt av likhet. Dette forklarer for eksempel hvorfor det ikke er noe stort press for å få til et mer utjevnende skattesystem hos amerikanerne, sier Cappelen.

—  For Angela Merkel kunne det være svært nyttig å vite hva vanlige tyske skattebetalere synes om å redde grekere som har levd over evne fra konkurs. Er en tysk gavepakke rimelig og rettferdig, eller bør grekerne selv ta ansvar for å ordne opp i eget bo, spør Tungodden.

Tilbakeviser påstand

I sitt siste prosjekt på Haukeland Universitetssykehus vil de utfordre en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature, som finner nevrologiske bevis for at folk misliker ulikhet.

— Vi tror ikke at dette holder generelt for enhver type ulikhet. Vi ønsker å påvise nevrologisk at folk bryr seg om rettferdighet, men at folk ikke alltid setter likhetstegn mellom urettferdighet og ulikhet, sier Tungodden.

Har du noen tanker om denne forskningen?