Svenske og danske banker bruker norske oljepenger til å finansiere boliglån i norske bygder og byer. De konkurrer med store DNB, som ikke kan finansiere seg med penger fra Oljefondet. Årsak: DNB er norsk.Finansdirektør Bjørn Erik Næss i DNB vil gjerne ha oljepenger som grunnlag for sine utlån.

— De danske og svenske bankene kan ta en samling boliglån på Jessheim og Eidsvoll og lage lånepapirer i København og Stockholm med disse boliglånene som sikkerhet. Oljefondet kjøper papirene og skaffer disse bankene langsiktig kapital, sier han.

I dag legger Oljefondet frem sitt 2011-resultat. Med rundt 3500 milliarder kroner i kassen er det et av verdens aller største fond.

Stortinget har bestemt at hele fondet skal investeres i utlandet. Men Næss´ budskap er at oljepengene kommer inn bakveien og ut på flatbygdene nord for Oslo. Nordisk eide banker som Nordea, Fokus og Handelsbanken er nemlig store i Norge. — Dermed gir Oljefondets investeringer grunnlag for nye boliglån på Eidsvoll og Jessheim via utenlandske banker. Vi har ikke denne tilgangen til norske oljepenger, sier han.

Vil se på raritet

Næss understreker at han ikke kritiserer utformingen av oppdraget fondet har fått fra Finansdepartementet, eller den grunnleggende politikken knyttet til fondet.

— Det er bred faglig og politisk oppslutning om prinsippene for å forvalte oljepengene. Men det er et paradoks at utenlandske banker med norske filialer kan finansiere sin virksomhet i Norge ved hjelp av den norske statens plasseringer i utlandet. Vi får som norsk bank ikke denne muligheten. Det er en raritet, og noe man burde sett nærmere på, sier han.

Lite kapitalmarked

Staten står for en stor del av sparingen i Norge, og mye av sparepengene blir investert utenfor Norge gjennom fondet.

— Det fører til et lite innenlands kapitalmarked i Norge. DNB kan ikke hente inn penger i hjemmemarkedet i samme grad som banker i andre land. Vi skulle gjerne hatt Oljefondet som investor i våre lånepapirer. Man bør i alle fall få spørsmålet på dagsorden. Spørsmålet er hva som skal til for å stimulere det norske kapitalmarkedet, slik at avhengigheten av utlandet blir mindre, sier Næss.

- Men dere får lånt inn de pengene dere trenger?

— Det er åpne kapitalmarkeder over grensene. Så lenge vi har rating og tillit, har vi tilgang på penger i utlandet. Men vi skulle gjerne ha sett at mer av våre utlån i norske kroner var motsvart av innlån i norsk kroner. Dermed kunne vi ha sluppet valutarisikoen, sier Næss.

Når norske kroner styrker seg mot euro og dollar, blir det lettere for DNB å betjene sine store innlån fra utlandet. Når kronen svekker seg, blir det dyrere. DNB har langsiktige innlån i størrelsesorden 500 milliarder kroner. 80 prosent av dette er hentet inn i utlandet.

— Dessuten har vi gjennom finanskrisen sett at tilgangen til dollar i perioder har vært svært begrenset. Dette er også en risiko vi ville hatt i mindre grad dersom det hadde vært mer å hente i det norske kapitalmarkedet, sier han.

- Har ikke for eksempel Handelsbankens finansiering fra Sverige inn i Norge samme valutarisiko som DNBs finansiering inn fra utlandet?

— Vi må hente inn finansiering i euro og dollar. Valutarisikoen og valutasvingningene er mye større her enn det våre nordiske konkurrenter har når de tar svenske og danske kroner inn i Norge.

Kan gavne kundene

Næss avviser at han snakker for sin syke mor, eller rettere sagt for DNBs eiere.

— Vi klarer å skaffe de pengene vi trenger for å drive banken.

- Vil det gavne de norske bankkundene hvis Oljefondet bidrar til mer av finansieringen av DNB?

— Over tid vil det kunne være en konsekvens. Det vil redusere usikkerheten for oss, og gjøre oss mindre avhengige av det internasjonale kapitalmarkedet. Risiko koster, og lavere kostnader vil bety bedre betingelser, sier han.

sigurd.bjornestad@aftenposten.no

De nordiske bankene Nordea, Fokus bank og Handelsbanken finansierer norske utlån med oljepenger.
Gorm Kallestad/Scanpix