Lave renter, økte krav til egenkapital og pensjonister som lever lenger, gir DNBs livsforsikringsselskap økonomiske utfordringer. Med garanterte avkastningsavtaler overfor kundene må DNB Liv ty til sparekniven for å sikre selskapets økonomi. Innsparingene skal gjennomføres innen 2014. Dette skjer i samme uke som konkurrenten Tryg varslet store innsparinger og nedbemanning.

— Med så store kostnadskutt som 300 millioner, vil det være sannsynlig at vi blir færre ansatte i DNB Liv fremover, sier informasjonsdirektør Thomas Midteide i DnB.

- Hvor mange færre?

— Det er for tidlig å si. Det er også for tidlig å si hvordan nedbemanningene vil skje. Forhåpentlig kan mye løses ved naturlig avgang.

- Finnes det andre måter å spare så mye penger på enn personalkostnadene?

— Vi tar noe på IT og noe på lokalisering. Eksempelvis samles alle DNB-ansatte i ett bygg i Bergen, sier Midteide.

Totalt er det ca 800 ansatte, 500 av disse jobber i Fyllingsdalen der hovedkontoret ligger.

Økte krav

— Det er endringer i rammebetingelsene som gjør at ledelsen i selskapet nå varsler et kostnadskutt på 300 millioner kroner. Som tillitsvalgte er vi forberedt på at dette kan føre til nedbemanninger, sier hovedtillitsvalgt Jørn Kvilhaug til Bergens Tidende.

Det er flere forhold som samtidig slår i negativ retning for økonomien til livselskapene. Det lave rentenivået fører til at livselskapenes plasseringer kaster mindre av seg. Nye EU-regler(Solvens II) innebærer et høyere krav til egenkapital. I tillegg lever pensjonistene lengre enn før, og det medfører større økonomiske forpliktelser.

— Dette gjelder alle livselskapenes rammebetingelser og i tillegg er skatteregler og øvrige rammevilkårkrevende for lønnsomheten. I utgangspunktet har vi en avkastningsgaranti overfor kundene. Den må vi oppfylle. Når så lønnsomheten på våre plasseringer reduseres, og det i tillegg kommer strengere rammebetingelser i form av skatteregler og egenkapitalkrav, så går ikke dette, sier Jørn Kvilhaug.

Over tre år

DNB Liv-ledelsen har ennå ingen plan klar for hvordan de 300 millionene skal spares.

— Vi kan ikke utelukke at det blir nedbemanning. Men det er for tidlig å si noe om dette. Det er en naturlig utskiftning på 4-5 prosent i staben hvert år. I tillegg har vi noen som går av med pensjon. Og det er noen vikarer, som vi må finne løsninger for på en god måte. Deretter vil det vise seg om vi må nedbemanne ytterligere, sier Jørn Kvilhaug.

Han understreker at det er positivt at planen for innsparing skal gå over tre år.

— Det gir oss litt tid. Er vi heldige, kan rammebetingelsene også endre seg i perioden, sier Jørn Kvilhaug.