Bergenseren Eilif Hugo Hansen (49) bruker kun kontanter når han handler. Han har ingen interesse av å vise andre hvor han legger igjen penger.

— Skepsisen til kort bunner i gammel irritasjon over folk som sto ved kassaapparatene og fomlet etter bankkortet når de skulle betale. Så husket de ikke koden, og køene vokste. Jeg ser heller ingen grunn til å legge igjen spor etter meg i dette overvåkingssamfunnet, selv om det neppe ville vært noen alvorlige spor som ble oppdaget.

— Så det er en prinsippsak?

— Litt prinsippfast er jeg nok, men jeg synes faktisk det er greit å benytte kontanter. Da ser man i alle fall visuelt hvor mye penger man har til rådighet der og da, sier Hansen, som er førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim og underviser i elektroinstallasjoner og lysteknikk.

Var lei pølsekøene

— Har du aldri havnet i knipe uten bankkort?

— Ikke akkurat i knipe, men da jeg var lei av å stå i pølsekø for å kunne betale på bensinstasjoner, skaffet jeg meg et av disse kortene som oljeselskapene tilbyr, slik at jeg slipper å gå inn på stasjonene for å betale. Det ergrer meg å stå i kø for å betale bensinen mens folk diskuterer med seg selv om de skal ha stekt eller rå løk på hotdogen.

Hansen innrømmer at han har et kort til, nemlig et Diners-kort som han kun benytter til kjøp av flybilletter.

— I tillegg har jeg i likhet med de fleste brukt nettbank i flere år. Det gjør jeg for å unngå gebyrene ved kontant betaling.

— Når var du sist i en minibank?

— Det kan jeg ikke huske. Jeg tror det er over 12 år siden.

Betalte kjøkkenet kontant

— Hva gjør du hvis du skal kjøpe saker og ting som koster mye penger?

— Betaler kontant. Da jeg kjøpte nytt kjøkken, la jeg 30 tusenlapper på disken og takket for handelen. Men jeg måtte jo en tur innom banken først.

— Hender det at du føler deg stigmatisert når du betaler kontant?

— Absolutt ikke. Jeg tror ikke at noen ser på meg som en banditt selv om jeg blar opp sedler fremfor å bruke kort.

— Hva bruker du som ID-kort?

— Man kommer langt med førerkort, ellers har jeg jo passet mitt.

Eilif Hugo Hansen forstår godt hvis noen synes han er litt spesiell.

— Ja, det kan godt tenkes noen synes jeg er litt sær, men det betyr ingenting så lenge jeg ikke skader noen.

Mobil fra 1991

Eksilbergenseren har heller ikke sans for mobilbruk.

— Mobiltelefonen min ligger som oftest avslått hjemme. Det er veldig sjelden jeg bruker den. Det må være hvis jeg på forhånd vet at noen skal ta kontakt, eller under eksamenstiden for studentene mine, da må jeg være tilgjengelig for dem.

— Når anskaffet du deg mobil?

— Jeg kjøpte en på tilbud i 1991 til den nette sum av 12.500 kroner. Jeg går mye tur i fjellet, og da er det trygt å ha telefon med seg. I dag har jeg satellittelefon i tilfelle det skulle bli nødvendig å gi lyd fra seg.

Brukte sjekk i bomringen

Hansen minnes at han også var særdeles lite begeistret da bompengeringen i Bergen åpnet.

— Den gangen var jeg sterkt imot å betale femmeren det kostet å passere. Jeg så motorsyklister som nærmest måtte kle av seg for å lete frem penger til betjentene. Selv stanset jeg ved boden og brukte god tid på å skrive ut sjekker i ren protest. Andre betalte med tiøringer eller tusenlapper.

— Tilbake til kortene, hvor lenge klarer du deg med bare kontanter i lommen?

— Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at før eller siden må jeg trolig gi slipp på både sedler og mynter i butikker, på buss og ellers i samfunnet. Men enn så lenge vil jeg styre dette selv – så lenge det er praktisk mulig, sier førsteamanuensis Eilif Hugo Hansen.