Fra talerstolen på de konservatives landsmøte i Birmingham sa statsminister David Cameron tirsdag at en slik avstemning om EU er den enkleste måten å avgjøre hvilket forhold Storbritannia skal ha til EU i fremtiden, og høre om det er enighet for endringer i forholdet til unionen, skriver Financial Times.

Cameron sa ikke noe om når en slik folkeavstemning kan bli holdt, eller eksakt hva velgerne skal ta stilling til. Men i intervju med BBC understreker han at han ikke ønsker at Storbritannia skal gå ut av EU, og at det ikke er det som blir teamet for en eventuell avstemning. I lys av eurokrisen mener Cameron imidlertid at det er på tide med et oppgjør, som han kaller det, om samarbeidet mellom London og Brussel:

— Når et oppgjør er på plass, må det godkjennes. Det kan skje enten i form av en folkeavstemning, eller ved at det skrives ut et nyvalg til Parlamentet der oppgjøret blir viktigste tema, sa Cameron i programmet Today på BBC Radio 4.

- På meg virker det opplagt at en folkeavstemning er den ærligste, enkleste og mest fornuftige måten å gjøre dette på, uttalte statsministeren.

— Europa endres. Det åpner opp for muligheten for at vi kan få en ny og bedre ordning med Europa, tilføyde han.

Hør radiointervjuet her.

Skepsis til Brussel-styring

Det var i 1973 Storbritannia gikk inn i EU, og i 1975 holdt landet en folkeavstemning som endte med et klart ja til fortsatt medlemskap.

I dag er situasjonen en annen:

— Storbritannia er litt i utakt i forhold til resten av Europa når det gjelder handelspolitikk, ratifisering av avtalene og valutapolitikk. Britene har vært sterkt kritiske til euroen, og har valgt å stå utenfor. Skepsisen til EU går på hvor mye landene skal styres fra Brussel, og hvor mye selvstyre de skal ha . Britene er også nokså uenige i måten EU styres på, og mener at Tyskland har vokst seg veldig mektige, og at de sitter og styrer i en økonomisk dårlig tid for de fleste land, sier Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder.

- Britene ønsker en løsere tilknytning til EU, det har de egentlig gjort de siste 20 årene. Det er nok en følelse av at det på et eller annet tidspunkt må skje en avklaring i forhold til britenes EU-politikk og hva britene vil med EU-medlemskapet, sier Mustad om bakteppet for en eventuell folkeavstemning.

Selv om britene i årevis har vært skeptiske til EU, har eurokrisen bidratt til å øke skepsisen:

— Den økonomiske krisen har vært en katalysator for veldig mye, også deriblant for å se på forholdet til unionen. Det er nok en generell følelse i Storbritannia av at det er mange uavklarte regler og spørsmål i forhold til EU.

— Hele den økonomiske krisen i EU påvirker alle EU-landene, uavhengig av valutaen. Det påvirker Storbritannia i forhold til blant annet handel og turisme, når færre europeere har mulighet til å bruke penger. Når de ser utviklingen i Hellas og Spania, hvor det er så høy arbeidsledighet, frykter mange briter at de dårlige tidene også skal komme til Storbritannia, sier Mustad.

Saken som splitter partiet

I sommer tok den britiske utenriksministeren William Hague tok til orde for reforhandling av betingelsene for det britiske EU-medlemskapet. En folkeavstemning bør vente til resultatet av disse forhandlingene er klart, sa han.

For det konservative partiet, og partilederne, har britenes forhold til EU vært en hodepine i mange år.

— EU har splittet de konservative siden Thatcher. De har vært, og er, veldig splittet i spørsmålet om Europa og EU. Det har vært en høyreving i partiet som har vært EU-fiendtlige, og dette er spesielt et tema når de er i posisjon, som nå, sier Mustad.

EU-skeptikerne krever nå at det gjøres noen prioriteringer i forhold til unionen, og at man får klarhet i hva slags politikk Storbritannia vil føre i forhold til EU. Ankepunktet er etter deres syn at unionen tar for mange beslutninger på medlemslandenes vegne og bekostning.

— Mange av EU-skeptikerne ønsker at Storbritannia skal reforhandle sitt medlemskap på en eller annen måte, selv om de ikke helt vet ennå hva det skal innebære, sier Mustad.