Slaget i parlamentet i onsdag kveld var om en mindre sak, men ble heftig nok. Opprørerne i statsminister David Camerons konservative parti sloss drabelig — og vant:

De ville tvinge Cameron til å tøffe seg kraftig opp når han drar til Brussel for å prute om britenes medlemskontingent i neste måned. EU-kommisjonen vil plusse på EUs felles budsjett for 2014 til 2020 med fem prosent. Cameron går inn for å fryse det på 2011-nivå og bare justere for inflasjon. Det er altfor svakt, mener kritikerne.

- Det er pinlig

Selv om både partiets innpiskere og Cameron selv jobbet hardt hele onsdagen for å slå ned rebellene, gikk regjeringen på et sviende nederlag ved avstemningen etter debatten i House of Commons i går kveld. De konservative opprørerne hadde alliert seg med opposisjonspartiet Labour og sikret flertall.

— Alle regjeringer går iblant på et nederlag. Men det er pinlig, og det betyr at den mister autoritet. Det er alvorlig for David Cameron. Det betyr at han må lage en strategi for å oppnå kutt i EUs budsjett, sier Will Straw, en av lederne ved tankesmien Institute for Public Policy Research (IPPR).

EU-medlemskapet er «som å være lenket til et lik», mener stadig flere konservative politikere. De vil ha avstemning om EU-medlemskapet - og er på ingen måte alene. Nå vil 48 prosent av britene ut av EU, mens 34 prosent vil bli værende, ifølge IPPR.

— Vi føler oss ikke som europeere her, forklarer 22 år gamle Sarah Strachan, som i går ventet på kjæresten utenfor det britiske parlamentet.

— Når vi skal krysse kanalen, sier vi at vi skal «til Europa».

- Svak ute og svak hjemme

Det kan tenkes at Storbritannia melder seg ut av EU, mener Will Straw, som er sønn av den kjente Labour-politikeren Jack Straw. - Jeg tror vi kommer til å ha folkeavstemning om medlemskapet i løpet av de neste fem eller ti årene.

Cameron er «svak ute og svak hjemme», hevder Labours leder, Ed Miliband. Cameron svarer med å vise til at det var en Labour-regjering som tillot at Storbritannias bidrag «gikk gjennom taket». Han sier han gjerne vil kutte i EUs budsjett, men at det realistiske er å fryse det.

— Denne regjeringen inntar det tøffeste standpunktet av noen regjering siden vi ble medlem av EU. Jeg er helt klar til å legge ned veto hvis vi ikke får en avtale som er god for Storbritannia. Men det er i vår interesse å prøve å få til en avtale, for budsjettfrys i sju år vil bli billigere for oss enn årlige budsjetter, sa Cameron ifølge Guardian.

Voksende sinne

Britenes voksende sinne og frustrasjon over EU skyldes at de har vært medlem i 40 år uten å ha hatt folkeavstemninger eller grunnleggende debatt, mener Straw.

— Hvis du spør folk hva de viktigste to-tre sakene i livet er for dem, vil bare én av 20 si EU. Men hvis folk skal si hva de mener om EU, kommer det mye sinne, frustrasjon og mange myter. EU er et elitistisk prosjekt som må bli mer demokratisk. Og eurosonen er i knestående, mens vi importerer sparetiltak og økonomisk tilbakegang. Det vi trenger, er vekst, sier han.

Men uten folkeavstemninger eller andre store slag, har britiske politikere aldri har måttet argumentere positivt for betydningen EU har for Storbritannia, mener Straw.

- EUs byråkrati er kvelende

— I dag føler mange i næringslivet at EUs byråkrati er kvelende, andre mener EU har ført til for mye innvandring - og noen få mener EU har tatt fra oss selvstendigheten vår. Dette har skapt en følelse av at EU er byråkratisk, elitestyrt, dyrt og uten kontakt med virkeligheten. Og det fins nesten ingen som motarbeider denne forestillingen, sier Straw.

Men hvis det blir folkeavstemning, vil mange pro-europeiske krefter også samle seg, tror han.

— Store aviser, næringslivet, store deler av offentligheten, vil være for medlemskap. Og vi er en konservativ nasjon. Så det er ganske sannsynlig at vi til slutt ville fortsette som EU-medlem. Storbritannia har det bedre i EU enn utenfor. Men i dag er EU sin egen verste fiende. Vi må endre måten unionen fungerer på. Hvis det skjer, vil mange flere være for, mener Will Straw i Institute for Public Policy Research.