Ifølge de nye prognosene ligger byen an til å passere 800 000 innbyggere i 2027, og ikke 2030 eller 2040, som tidligere anslått. Det er allerede satt i gang over 60 prosjekter for å utvide eller bygge nye skoler over hele byen (se kart). Nå må kommunen trappe opp takten ytterligere.

Den store folkeveksten skyldes både innvandring, fødselsoverskudd og innenlands flytting.

- Før har vi sagt at vi må bygge ett klasserom i uken de neste ti årene. Nå må vi bygge litt mer enn et klasserom i uken, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H).

Det er lagt et intrikat puslespill for hvordan osloskolene skal komme gjennom utbyggingen. Røsland tror likevel kommunen vil greie å ta unna den økte veksten.

- Vi må klare det. Alle elever skal få plass. Vi har ganske gode planer, og må nå mate inn de nye tallene, sier han.

I Utdanningsetaten skal de sette seg ned og regne.

- De nye prognosene må brytes ned på et detaljert nivå og analyseres i sammenheng med alle våre byggeprosjekter. Først om to-tre uker vil vi ha oversikten, sier avdelingsdirektøren for skoleanlegg, Harald Øvland.

Audun Lågøyr, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Byggenæringens landsforening, sier at Oslo kommune har vært flinke til å holde tett kontakt med bransjen de siste årene.

- Men med de siste, nye prognosene er jeg usikker på hvordan det vil gå. Jeg tror vi må ha enda tettere kontakt fremover for å unngå overskridelser og dårlig kvalitet på nybyggene, sier han.

Grefsen skole er en av de mange som skal utvides. For to år siden hadde skolen 450 elever, i dag har den 500. Når den nye skolen står ferdig høsten 2014, skal de ha plass til 800. I mellomtiden må elevene flyttes til midlertidige lokaler på Engebråten skole, en snau kilometer unna.

- Flere av våre naboskoler er i dag sprengt. Det er en fare for at vi også blir det, til tross for utbyggingen, innrømmer rektor Anton Rygg.

Koordinatoren for foreldrearbeidsutvalgene (FAU) i bydel Nordre Aker, Sven Erik Berget, mener kommunen dimensjonerer for lavt.

- Vi er glade for de nye skolene som bygges. Men vi mener kommunen feilberegner, og at det allerede fra neste år vil være for dårlig kapasitet til å ta imot nye førsteklassinger i bydelen. Konsekvensen kan bli mange midlertidige skoler i brakker, sier Berget.

Berører annenhver elev

Ifølge Utdanningsetaten vil rundt halvparten av elevene i osloskolen bli berørt av byggeprosjektene. Avdelingsdirektør Øvland vedgår at det vil bli mange utfordringer fremover, både knyttet til byggtekniske forhold og gjennom innvendinger fra naboer, foreldre og ansatte. Flere steder i byen har foreldrene allerede protestert høylytt.

Foreldre på Skøyen skole kjemper innbitt mot at skolen utvides med en såkalt superkube. Superkuben setter en effektiv stopper for det lokale idrettslagets planer om en ny idrettshall

Foreldre på Uranienborg skole tok ut nesten 600 elever i streik for å protestere mot planene om å legge ned ungdomstrinnet.

I Lille Tøyen Hageby førte nye skolegrenser til at borettslaget ble splittet mellom Hasle og Kampen skoler. Etter protester har Utdanningsetaten laget et nytt forslag.

- Rektorene har løpende dialog med elevenes foresatte. Vår erfaring er at saklig begrunnet informasjon om nødvendigheten av endringer som oftest møter forståelse — som at eldre elever må flytte for at det skal bli plass til flere av de minste, sier Øvland.

7500 flere elever i barnetoget i 2020

I 2010 tok barnetoget i Oslo tre timer, og 30 000 elever deltok. I 2020 vil det med like stor prosentvis oppslutning ta fire timer, og 7500 flere elever vil delta.

Det har Oslo kommunes utdanningsetat beregnet.

Lederen i byens 17. maikomité, Mazyar Keshvari (Frp), ser foreløpig med stor ro på utviklingen.

- Det er klart at det går en grense et sted. Av hensyn til barna kan ikke toget vare en hel dag. Men dette er langt frem i tid, og vi har god tid til å finne løsninger, sier han.