Vi er 200 meter inne i fjellet ved Kvernevik. Her sprenges det nå ut seks haller. De store tunnelene går i flere retninger i mørket. I stuffen dunker og lyser det fra en borerigg.

Det store gule dyret er 17 meter langt og veier om lag 50 tonn. Det ligner en transformer-figur, med tre gripearmer.

Med den ene armen borer den inn fem meter lange sikringsbolter i taket. I den andre står to mann i en kurv. De skrur raskt fast boltene i taket 14 meter over bakken. Vi har møtt en Atlas XL 3 til 13 millioner kroner. Og den jobber for deg.

15.000 billass med stein

Kvernevik renseanlegg skal rense all kloakken fra Åsane. Kloakken føres i rør i tunneler under jorden helt fra Flaktveit og Hjortland. Seks store fjellhaller sprenges nå ut for å lage to store bassenger der kloakken renses. Den største hallen er 132 meter langt, 21 meter bred og 17 meter høy.

Det er nå sprengingsarbeidet som pågår. Hele 140.000 kubikkmeter med fast fjell skal sprenges ut. Det betyr at 15.000 billass med stein må kjøres ut og dumpes på Eikås.

Det er det folk i området vil se mest til. Og rystelsene i bakken når de sprenger i fjellet under dem.

Lange tunnelsalver

— Tunnelsalver smeller lenge, opp til seks sekund. Det er klart det merkes når vi driver tunneler i tettbygde strøk, sier den tunnelbasen Arvid Lilledal (58), som er produksjonsleder for Skanska.

Derfor har de lagt vekt på informasjon til naboene og har lagt inne mange restriksjoner på når det kan sprenges. Her kan du følge fremdriften i oppgraderingen.

I november var det en del naboklager på bråk fra anlegget sent på kvelden, men i all hovedsak har samarbeidet med naboene vært godt.

Hellen-basseng ganger to

Bassengene er 80 meter lange, 17 meter breie og 7 meter dype.

— De to store bassengene er begge større en det nye store svømmeanlegget Hellen som bygges på Nygårdstangen, sier prosessansvarlig Kristine Akervold i Vann og avløpsetaten i Bergen kommune.

Hun forteller at først kommer kloakkvannet inn i en ristestasjon. Der stoppes alt søppel som er større enn seks millimeter, som dopapir og q-tips. Så går det videre til sand- og fettfang. Der tilføres kloakkvannet luft slik at sanden synker og fettet flyter opp. Vannet går så videre til det biologiske rensetrinnet. Der spiser bakteriene den løse forurensningen, og slammet synker til bunnen.

Det rene vannet går så ut i sjøen på 30 meters dyp. Slammet sentrifugeres, og kjøres til det nye biogassanlegget som skal bygges i Rådalen.

— Byfolk - ikke brukelige på anlegg?

Til enhver tid arbeider 15-16 mann inne i fjellet, fra klokken seks om morgenen til elleve om kvelden. Bare menn. Om natten arbeides det stort sett med betongsprøyting.

— Dette er røffe og flinke folk som jobber godt i lag. Og som er vant til å reise. Heldigvis har vi også en god stamme med unge folk på anlegget, det sikrer rekrutteringen til anleggsbransjen, sier vossingen Torbjørn Bakketun, som er prosjektleder for Skanska sitt arbeid anlegget.

- Men det er få bergensere?

— Ja, folk fra bygdene er de beste anleggsfolkene. De er mer vant til å jobbe hardt, og til å reise for å komme på jobben, sier bømlingen Lilledal, som selv har over tretti års erfaring fra tunneldrift.

- En mann drept pr. kilometer

Det har ikke vært noen ulykker på anlegget i Kverneviken, og for besøkende er det tydelig at sikkerhetsarbeidet prioriteres. Bare for en liten tur inn i tunnelene, blir vi utstyrt med kjeledress, vernestøvler, briller, hjelmer, lykt og øreklokker.

— Anleggsarbeid er tøft arbeid, og folk må kunne jobben sin. På 1950–1960-tallet regnet en at det døde en mann pr. kilometer med krafttunneler. På et kraftanlegg skal det ha røket med 23 personer, sier Lilledal.

Han forteller at forholdene nå er mye bedre og at HMS-arbeid prioriteres på anleggene.

Her kan du lese mer om Kvernevik renseanlegg (pdf).

DEN UNGE OG DEN ERFARNE: Prosjektleder Torbjørn Bakketun (33) og anleggsleder Arvid Lilledal (58) i Skanska, foran det som blir inngangen til renseanlegget i Kvernevik. Inngangstunnelen er på 60 kvadratmeter.
Leif Gullstein
SLIK BLIR DET: Denne tegnigen viser hvordan det store anlegget blir, når det er ferdig til bruk i 2014.
LASS PÅ LASS: Hele 15.000 billass med stein kjøres ut på Salhusvegen. Vakter passer på, og dirigerer trafikken når bilene kjører inn og ut fjellet.
Leif Gullstein