Trenden er at de største blir enda større. Lagunen vil mer enn doble arealet på det som har vært Bergens største kjøpesenter.

Byggestart blir trolig neste år. Når utbyggingen er ferdig vil senteret skilte med 80.000 nye handlekvadratmeter som skal fylles med kjøpesultne bergensere.

De to andre store som har kraftige utvidelser på gang er Sartor Senter og Åsane Storsenter. Sartor er i gang med 41.000 nye kvadratmeter. Åsane Storsenter har godkjente planer for 40.000 kvm utvidelse, men byggestarten er foreløpig satt på vent. I tillegg kommer utvidelser hos kjeder og andre butikker som ikke ligger i tilknytning til sentrene.

Offensive

Det bygges mer butikker, men også boliger, kontorer og parkeringsarealer i tilknytning til disse. Det er kommunens ønske, at sentrene etter hvert blir små byer der du får det meste.

parkering1.jpg
Odd Mehus

— Bergen kommune er offensive på byutvikling. Da blir også private eiendomsutviklere tilsvarende offensive. Egentlig er disse utvidelsene svaret på bestillingen fra bystyret og byrådet, sier adm. direktør i Lagunen, Knut Eliassen (bildet).

- Og dere tror dette vil være lønnsomt?

— Ja, å bygge handelsareal i tilknytning til kollektivknutepunkter er noe vi mener vil kaste av seg. Lagunen får bybanetilknytning 21. juni, i tillegg så er våre planer å utvikle området bymessig med boliger og kontorer sammen med handelsarealet. Det vil gi grunnlag for en fortsatt vekst for oss, sier Eliassen.

Den kommunale reguleringsplanen for området er ennå ikke godkjent. Fylkesmannen i Hordaland har kommet med innsigelser mot antall dagpendlerparkeringsplasser, størrelsen på handelsarealet og risiko ved flom.

— Vi håper reguleringsplanen vil bli godkjent i år. Da vil vi kunne starte utbyggingen i 2014, sier Eliassen.

Tror på kannibalisering

To gigantiske heisekraner strekker seg mot den grå himmelen over Sartor Storsenter. Rundt omkring på asfalten står et lappverk av containere i Kardemommeby-farger. Stillaser klamrer seg til vegger både her og der, og gule skilt merket «fotgjengere» viser vei til det aller helligste.

Inne i gangene tusler en og annen rundt på jakt etter godbiter, eller de har dumpet ned på en kaféstol med kaffekoppen.

— Nå som jeg har permisjon, er jeg her en del for å gå på kafé. Men det er ikke så koselig når de bygger om. I det siste har jeg ikke alltid visst hvilke butikker som er hvor, sier Ingrid Boga (32) med sin halvt år gamle sovende datter i vognen.

Det er ikke bare på familien Boga som må venne seg til ombygning. I den utvidede bergensregionen er det planer om å øke størrelsen på dagens kjøpesentre med nær 40 prosent – eller 179.000 kvadratmeter. I tillegg kommer det splitter nye senteret Åsane Nord, med 39.500 kvadratmeter.

— Det er en veldig stor utbyggingsiver. Jeg er ikke helt sikker på om markedet tar imot dette, sier plansjef Mette Svanes i Bergen kommune.

Eirik Thrygg er administrerende direktør i Sektor Eiendomsutvikling, som med 32 kjøpesentre er Norges nest største kjøpesenteraktør - etter Olav Thon Gruppen. Han ser klare utfordringer ved all nybyggingen.

— Den tiden hvor du kunne åpne et nytt senter uten å forstå hvor kundene kom fra, er over. Ethvert nytt tilført areal går på bekostning av noe annet, sa Thrygg i en paneldebatt under konferansen Næringseiendom, som i går ble arrangert for 12. gang i Bergen.

Overfor BT, modererer Thrygg seg noe:

— Dette er Vestlandets hovedstad, så jeg tror markedet tåler det. Men vi vil nå et metningspunkt, sier han.

- Må skape behov

Trendanalytiker Ståle Økland tok under konferansen for seg kjøpesentrenes utfordringer.

— Det er ingenting som tyder på at varehandelen vokser inn i himmelen, sier han.

Foruten at netthandel gradvis vokser seg større, ser han et mer fundamentalt problem for dem som tradisjonelt har levd av å selge oss produkter.

— Den største utfordringen er at vi ikke trenger noe lenger. Kjøpesentrene må derfor gi folk lyst til å handle, for de har ikke behov lenger.

Mange av de mest moderne kjøpesentrene finner man i dag i Øst-Europa. Her er det bygget åpne strukturer med glasstak som slipper lyset inn.

— Kjøpesentrenes fordeler handler i stor grad om den opplevelsen det gir. Det skjer under tak, man får gjort mye på en gang, det er lett å parkere. Samtidig er det en sosial møteplass, sier professor Tor W. Andreassen ved Handelshøyskolen BI.

Han mener kjøpesentrene vil greie seg godt i konkurransen med bysentrene.

— Så lenge de handlende må kjempe for å komme seg inn i byene, og bykjernene gjøres mer bilfrie, vil det tjene kjøpesentrene. Jeg har bodd i USA, der trenden for mange er at de tilbringer mer tid på kjøpesentrene. Der spiser de måltider og noen eldre er såkalte "mallwalkers", de bruker kjøpesentrene til å trene ved å gå rundt i dem, sier Andreassen.

Skyldes regn og tradisjoner

Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall kvadratmeter kjøpesenter pr. innbygger. Eirik Thrygg ser to forklaringer:

— Den ene er så enkel som været. Vi har mye forskjellig vær i Norge. Dermed liker vi å gå innendørs. I tillegg har vi en kultur for å like kjøpesentre. De er blitt en naturlig møteplass.

For å stimulere kjøpslysten ytterligere, er sentrene ifølge trendanalytiker Økland i ferd med å vri seg mot også å tilby tjenester og opplevelser. Eksempler på dette kan være kino, treningssenter, bank, legetjenester, offentlige tjenester og til og med eldresenter.

Plansjef Mette Svanes er ikke udelt positiv til en slik privatisering av det man tidligere har funnet i de åpne byrom.

— De fysiske strukturene ved et kjøpesenter er i konflikt med det vi tenker oss som en by, som har offentlige og åpne arealer alle kan bruke, uavhengig av åpningstid, sier hun.

Hva mener du om kjøpesenterplanene?

STØRRE BLIR STØRST: Når Bybanen kommer til Lagunen i slutten av juni, vil flere handlende besøke senteret, tror senterledelsen. Dette legger grunnlaget for enda en storutvidelse av Bergens største kjøpesenter. – Å bygge handelsareal i tilknytning til kollektivknutepunkter er noe vi mener vil kaste av seg, sier adm. direktør Knut Eliassen. FOTO: VEGAR VALDE
Vegar Valde
MAMAMPERM: Da frister Sartor senter for Ingrid Boga. Og særlig kafeene.
EIRIK BREKKE