I åtte år har partene kranglet i rettssystemet om salgsprisen på eldreboliger på Bygdøy.

Striden har vært følgende:

Skal medlemmer i Bygdøy Boligspareklubb for Eldre fortsatt få kjøpe seniorboliger på Bygdøy til kostpris, eller skal arvinger få selge til markedspris?

Boligkomplekset sto ferdig i 1984, ble det innfelt i vedtektene til boligspareklubben at boligene senere skulle omsettes for opprinnelig byggekostnad, justert for konsumprisindeksen.

Med årene ble det stadig større forskjell mellom den fastsatte verditaksten og markedsverdien.

Arvinger ville ha markedspris

Da arvinger av en av beboerne i 2003 skulle selge boligen, forutsatte de at den skulle selges til markedspris.

Så lenge striden har pågått er det ikke blitt omsatt boliger i borettslaget. Helt fra tvisten om vedtektenes prisregulering oppsto i 2003, har det vært ulike oppfatninger om saken blant medlemmer i boligspareklubben og i styret for borettslaget.

Striden har ført til at omsetninger av leiligheter i borettslaget er redusert, og flere arvinger har i stedet valgt å leie ut leilighetene fremfor å selge.

Arvingene vant frem i først rettsrunde, men så snudde det i ankesaken.

En million for 80 kvadrat

Aften omtalte saken tidligere i år, da boligspareklubben vant frem i lagmannsretten.

— Jeg kjenner flere som sier at de ikke hadde hatt råd til å kjøpe disse boligene til markedspris, uttalte styreleder Jacob W. Nordan i boligspareklubben til Aften etter seieren i Borgarting lagmannsrett.

Lagmannsretten mente borettslaget var forpliktet til å selge prisregulerte leiligheter, da dette var nedfelt i boligspareklubbens vedtekter.

I dommen ble det antydet at en pris tilsvarende 70-75 prosent av markedsverdi ville være rimelig.

Etter dette ble markedsverdien for den 80 kvadratmeter store leiligheten satt til 3,2 millioner kroner, mens kostprisen ble satt til drøye en million kroner.

Visste om følgene

Partene ble fremdeles ikke enige om prisfastsettelsen, og saken ble ført videre til Høyesterett, der dom fallt før helgen.

Arvingene krevde her at salgsprisen skal fastsettes med utgangspunkt i markedspris, hvoretter det gjøres et skjønnsmessig fastsatt fradrag på 25 prosent som er relatert til fordel av den gunstige festekontrakten som er inngått med Oslo kommune.

Høyesterett har imidlertid forkastet arvingenes anke, og «kan (...) ikke se at det er noe som tilsier at vedtektsbestemmelsen om prisregulering, kjøpekontraktens opprinnelige innhold eller måten disse kom i stand på i 1984, kan bedømmes som urimelig».

Høyesterett mener den opprinnelig beboeren i leiligheten arvingene vil selge selv var med på å vedta borettslagets vedtekter, og var fullstendig oppmerksom på hvilke følger dette ville få ved senere videresalg.

De legger også vekt på at det helt grunnleggende formålet med etableringen av borettslaget var at leilighetene skulle tjene som rimelige boliger for eldre i uoverskuelig fremtid.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook