Hansa pils? Glem det. Hansa null og Hansa sitronbrus? Glem det også, selv om drikkene er helt alkoholfrie. Så lenge Hansa-logoen er på flasken, er det ikke lov verken å reklamere for eller fortelle om disse drikkene — ikke på hjemmesiden til produsenten Hansa Borg Bryggerier en gang.

— Det er som om Vinmonopolet bare fikk lov til å snakke om rødvin generelt. Vi synes det er dypt urettferdig at vi ikke kan fortelle om produktene våre eller vise bilder. Vi driver næringsvirksomhet, og all den tid Norge flyter over av alkoholreklame, føler vi at dette er det minste vi kan be om, sier administrerende direktør Lars A. Midtgaard i Hansa Borg Bryggerier AS.

- Fyrer ikke for kråkene

Han viser til Vinmonopolet som har full flashing av viner og sterkøl på sine hjemmesider - hvordan de smaker, hva slags mat de passer til, priser, etc. Svakere og alkoholfri øl må ta til takke med den store tystnad. Clausthaler har fritt leide - de produserer kun alkoholfritt øl. Den tyske ølprodusenten Erdinger er blant annet hovedsponsor for verdenscupen i skiskyting, og reklamen kommer rett inn i de norske stuer. Også det opplever bryggerinæringen som urettferdig.

- Men dere ville jo fått den samme eksponeringen hvis dere gikk inn som sponsorer?

— I prinsippet er det mulig, men for oss ville det være helt umulig økonomisk. Erdinger har salg i mange land, mens vi er en norsk aktør og eksporterer ikke. Vi kan ikke fyre for kråkene. Med få unntak er øl en veldig lokal virksomhet, sier Midtgaard.

Behandles likt

Men nå har det så smått begynt å krible av håp i bryggerinæringen. I partiprogrammet til Norges største parti, Arbeiderpartiet, står det at de vil «sikre et regelverk for alkoholreklame som likebehandler like aktører. Det bør åpnes for såkalt generisk omtale og bilder av alkoholholdige produkter på produsenters og leverandørers nettsider, med informasjon om ulike produkttypers karakteristika og hva slags drikk som passer til hvilke typer mat.»

Partiprogrammet behandles under landsmøtet i Oslo denne helgen. Går det igjennom, vil det være flertall på Stortinget for en regelendring.

— Dette er et forslag, med alle mulige forbehold. Men det er et ganske revolusjonerende forslag som vi har ventet lenge på, sier Midtgaard.

- Skulle bare mangle

Det er ikke bare de store bryggeriene som vil nyte godt av endringer i regelverket fra 1975. Logger du deg inn på siden til Ægir Bryggeri i Flåm, nevnes en rekke ølsorter ved navn. Alle illustreres med samme type glass med et mørkt innhold med skum på toppen. Klikker du på glasset, står det blant annet:

«Denne siden inneholdt informasjon om øl: Serveringstemperatur, ingredienser, smak, bruksområde og emballasje. Helsedirektoratet mener at innholdet er i strid med forbudet mot alkoholreklame, derfor er den fjernet».

Bryggerimester Evan Lewis er glad for Aps forslag.

— Det skulle bare mangle at hvem som helst kan få nøytral informasjon om hvilket øl som passer til den og den maten. For oss handler det ikke om flatfyll, men om at folk skal smake og nyte drikken til mat, sier Lewis som i år regner med å produsere 550.000 liter øl fordelt på 18 sorter – noen sesongavhengige.

Fra fire til vel 600 sorter

Det totale ølsalget i Norge har sunket noen prosent hvert år siden toppåret 2008. Men mikroøl har fått fart på seidlene.

— Vi har snakket mye med Arbeiderpartiet, så det er hyggelig at våre argumenter om å behandle kortreist, alkoholsvak drikke likt med sprit og sterkøl blir hørt. Verden har forandret seg fra fire ølsorter på 70-tallet til over 600 i dag. Folk har et rimelig krav på å få vite hva de kjøper, sier Petter Nome, direktør i Bryggeri- og Drikkevareforeningen.