I mellomtiden pågår det en kamp om bruttogarantien på 66 prosent skal gjelde også for dem som er født i 1959 og senere.

— Dette er en viktig kampsak. Unio mener at vi må få en så lang overgangsperiode at opptjente rettigheter frem til 2011 blir sikret, sier sjeføkonom Erik Orskaug i landets nest største arbeidstakerorganisasjon. Unio organiserer rundt 300.000 universitets- og høyskoleutdannede.

Avtale i 2009

I offentlig sektor er pensjon en del av tariffavtalen. Unio og de andre arbeidstakergruppene satte i 2009-oppgjøret foten ned for statens forslag om å bytte ut bruttogarantien med en såkalt påslagsmodell.

Hovedtrekkene i bruttogarantien på 66 prosent av sluttlønn i pensjon ble videreført. Men i avtalen som ble inngått ble det også innført levealdersjustering fra 2011. Samtidig ble det innført indeksering av løpende pensjoner, som betyr at årlig justering skal være 0,75 prosentpoeng lavere enn lønnsveksten.

Levealdersjusteringen betyr at de som blir offentlige pensjonister i fremtiden må jobbe lenger enn dagens krav på 30 år for å nå full opptjening på 66 prosent pensjon.

- Tar feil

— De som sier at offentlig ansatte ikke har tilpasset seg pensjonsreformen tar altså feil, sier Orskaug.

Også offentlig ansatte må i fremtiden jobbe lenger for å få full pensjon, forklarer han.

— Men målet er fortsatt at vi skal ha 66 prosent som øvre grense. Er du for eksempel født i 1973, og som følge av levealdersjustering bare får 61 prosent av lønn hvis du går av som 67-åring, må du jobbe to år til for å komme opp i 66 prosent.

Overgangsfasens lengde

Striden nå står om når dette skal begynne å gjelde. Unio mener levealdersjustering ikke skal gjelde for opptjening før 2011, og først slå inn for dem som pensjoneres etter om lag 2025, mens staten vil ha en endring lenge før.

Etter Stortingets vedtak i 2010 er det kun de som er født i 1958 og tidligere som er sikret full bruttopensjon etter gamle regler.

— I møte med embetsverket før jul snakket de om en overgangsperiode på bare fire år. Det ville bety at alle som er født etter 1963 ikke vil få noe grunnlovsvern for opptjente rettigheter frem til 2011. Da holdt jeg på å ramle av stolen, sier Orskaug.

— Vi er interessert i å få på plass en ordning som kan behandles i Stortinget før sommeren, men det forutsetter en løsning vi kan leve med, sier han.