— Skal vi holde på med fiskerier, er vi nødt til å bygge nye båter, mener fiskebåtreder Knut Roald Holmøy fra Sortland i Nordland.

I forrige uke fikk han overlevert den splitter nye tråleren "Prestjord" fra det Kleven-eide Myklebust Verft i Sande på Sunnmøre. Den erstatter den 25 år gamle tråleren med samme navn.

Prislappen på nybåten er 260 millioner kroner, mer enn fire ganger så mye som den gamle i sin tid kostet. Båten bør fiske for 90- 100 millioner kroner i året for at investeringen skal lønne seg. Men med tre kvoter samlet på samme båt - mot én kvote på den gamle da den var ny - ser rederen med optimisme på fremtiden.

- Etter restruktureringen i næringen, der opptil tre kvoter kan samles på ett fartøy, ser vi at det er regningsvarende å bygge ny båt. Men det er på høy tid. Vi burde ha bygget nytt tidligere, mener Holmøy.

Jobb ut 2013

Fiskebåtredernes investeringer drypper på både store og mindre verft - og underleverandører. De ti båtene som bygges ved norske verft, utgjør en ordremasse på rundt 2,5 milliarder kroner, ifølge bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft.

Selv om offshorerederiene fremdeles står for over 90 prosent av ordrene til verftene, er fiskebåtene blitt et langt viktigere supplement enn det denne fartøygruppen var for bare et par år siden.

- HVer eneste ordre har stor betydning for verftene - og spesielt for de verftene som har fått disse ordrene. Flere av dem har spesialisert seg på fiskefartøyer, sier Birger Skår i Norske Skipsverft.

Ett av disse er Larsnes Mek. Verksted, bare noen få kilometer unna Myklebust Verft. Daglig leder Jarle Gunnarstein går nå og venter på et nytt skrog fra samarbeidsverftet i Polen. Det er inngått ordre om utrustning av tre fiskefartøyer. Ordrereserven til verftet — og de 47 ansatte - er på 600 millioner kroner. - Vi har aldri hatt en så stor ordrereserve. Pr. i dag har vi arbeid til utpå høsten neste år, forteller han.

Etterlengtet

Det er bare tre år siden at det bare var ett større norsk fiskefartøy under bygging, men to-tre svært gode år for fiskebåtrederne – der enkelte rederier kan vise til en resultatmargin på over 40 prosent - har endret mulighetene for nyinvesteringer.

Dagens fornyingsbølge er på nivå med den store utskiftningen av flåten som skjedde på slutten av 1980-tallet.

- Slike fornyelser av flåten skjer ofte i bølger. Når ressurssituasjonen, prisene og markedet er riktig, fører det til at flere satser, sier Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåtredernes Forbund.

Fornyelsen har vært etterlengtet, og er en av de forventede effektene av struktureringen - sammenslåingen av kvoter - som næringen har vært gjennom. Det handler om å skifte til ny, bedre og mer miljøvennlig teknologi - samt å gi mannskapene like gode forhold om bord som offshoreflåten kan tilby.

- For mange redere er det nå snakk om å skifte ut alt. Det er et stort løft, og da må det være en god egenkapital i bunnen, i tillegg til utsikter til godt fiske i årene fremover. Det er det i dag, sier Maråk.

Båtene som nå erstattes, selges hovedsakelig til Russland, Færøyene eller Island.

arnfinn.mauren@aftenposten.no