Men fortsatt er hovedindeksen langt unna nivået den var på da fallet startet.

— Vi startet året med et depressivt og vanskelig marked, men nasjonale tiltakspakker både her og i andre land bidro utover året til å dempe uroen. Mye falt etter hvert på plass, blant annet takket være pakkene, sa børsdirektør Bente Landsnes da hun onsdag oppsummerte børsåret 2009.

Det ser ut til å ende med den nest største årsveksten som noen gang er registrert på Oslo Børs med en foreløpig oppgang formiddag på rundt 65 prosent. Onsdag er siste handelsdag før jul, men børsen holder åpent også i romjula. Først etter stengetid onsdag i romjula vil fasiten være klar.

Tar ikke rekorden

Rekordveksten i 1983 skal det mye til å slå. Den var nemlig på rundt 90 prosent, men andreplassen er innen rekkevidde for hovedindeksen på Oslo Børs. Da handelen startet onsdag, la hovedindeksen på seg rundt 0,5 prosent og passerte dermed årsøkningen fra 1993 på 64,2 prosent.

Børsdirektør Bente Landsnes poengterte imidlertid i sin oppsummering av børsåret 2009 onsdag at oppgangen i år må ses i sammenheng med det voldsomme fallet da finanskrisen rammet for alvor i fjor.

— Økningen vi har sett i år, tyder på at fallet har vært dypere enn verdivurderingen i markedet skulle tilsi, sa hun.

Godt stykke igjen

Med rundt 371 poeng er hovedindeksen fortsatt et godt stykke unna toppnivået før finanskrisen på over 500 poeng. Oljeprisen svekket seg også betydelig i 2009, med et fall fra rundt 150 dollar fatet før finanskrisen slo inn, til en bunn på 35 dollar i 2009.

— Så vidt vi vet har vi ikke hatt så mange konkurser tidligere som vi har hatt i år. Og vi har ikke hatt noen nytegninger av selskaper, sa Landsnes. 15 selskaper ble strøket i 2009, to gikk konkurs på børsen, mens fire av selskapene på Oslo Axess gikk konkurs.

Bekymret for statsgjeld

Landsnes pekte dessuten på at mange land pådro seg skyhøy gjeld da de satte inn stimulipakker for å få finansmarkedene og økonomien raskest mulig på fote igjen. Overfor NTB er hun forsiktig med å varsle en ny mulig krise utløst av mistilliten gjeldsproblemene kan få for økonomien.

Gjeldssituasjonen kan få realøkonomiske konsekvenser hvis mistilliten til finanssystemene og politiske myndigheter blir for stor.

— Hvis de britiske storbankene, for eksempel, skulle få nye realøkonomiske problemer, vil det kunne bli sådd tvil om myndighetene i det hele tatt er i stand til å redde dem på nytt. Det samme gjelder i Hellas. Det blir et problem hvis det blir sådd tvil om et lands muligheter til å få nye lån, sier Landsnes.