• Jeg skal aldri flytte til rekkehus eller enebolig, sier Sara Nustad Mauland.

I fem år nå har 35-åringen bodd i tredje etasje i en av de fire–femetasjers høye blokkene på Siriskjær i Stavanger. Hun betalte 1,4 millioner kroner for den 43 kvadratmeter store leiligheten med stue/kjøkken, bad, soverom og balkong på 14 kvadratmeter.

— Jeg er veldig fornøyd, sier hun til Aftenbladet.no.

— Hva liker du best?

— Området er glimrende. Bare 15 minutter å gå til sentrum samtidig som det er rolig her om kveldene. Vi har sjøen i nærheten her, og det går tursti herfra til Godalen og turområdene der, peker Mauland fra balkongen.

Alle kan ikke bo i enebolig med mindre vi kvitter oss med all jordbruksjord. Vi nordmenn har sløst med plassen sammenlignet med andre land.

— Området rett utfor her, er akkurat omregulert fra kontorareal til friområde, så det skal bli grønt og fint her. Blokka er også passe stor: 50 leiligheter, cirka 80 personer. Da har vi en viss oversikt over hvem andre som bor her. Leilighetene er mellom 19 og 80 kvadratmeter store. De minste er nok beregnet for studenter og folk i etableringsfasen, mens de eldre, de som hadde hus å selge, bor i de største leilighetene øverst.

Miljøvalg

— Var det å bo her førstevalget ditt?

— Jeg hadde lyst til å bo sentrumsnært. Det var prisen i kombinasjon med området og kvaliteten på prosjektet som gjorde at jeg havnet her. Pluss at jeg var bevisst på at jeg ville bo i blokk av plass- og miljøhensyn, sier Nustad Mauland.

Hun påpeker at hun alltid har vært opptatt av miljøhensyn.

— Alle kan ikke bo i enebolig med mindre vi kvitter oss med all jordbruksjord. Vi nordmenn har sløst med plassen sammenlignet med andre land. Da jeg studerte i England, fikk jeg en aha-opplevelse på det. Å bo spredt i store eneboliger betyr også større energibruk og mer bilbruk enn om vi bor tett. Det koster mindre å varme opp leiligheter i en blokk enn et helt hus. Her er fjernvarme, varmtvann fra søppelforbrenning. Vil jeg ha det varmere, kan jeg skru opp radiatoren. Strømregningen min kommer bare på et par hundrelapper i måneden pluss cirka 200 kroner i måneden til fjernvarmen.

Blokk uansett

— Hvor bodde du før?

— I rekkehus på Stokka hjemme hos far etter at jeg kom hjem fra England.

— Nå er du 35 og bor alene. Hvis og når du får mann og barn, hva da?

— Jeg mener det er godt å bo i blokk uansett. Jeg ser en del unge flytter ut herfra når de skal ha barn. Jeg ser for meg en større leilighet i denne eller naboblokka. Det er ingenting i veien for å ha barn i blokk. Her er lekeplass utenfor, og vi er nær friområder og har kort vei til skole. Men nå har ikke jeg tenkt å få unger, altså. Rekkehus eller enebolig er fjernt for meg.

Er du enig? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen eller på våre facebook-sider.

Tett på naboene

— Noen ulemper med å bo i denne blokka?

— Du får jo naboene litt tett på. Når jeg legger meg om sommeren og naboene sitter på verandaen og drikker øl og prater, sitter de en halv meter fra senga mi, og jeg kan høre alt de sier. Da må jeg ut og forhandle.

— Altså betyr det at det gjelder å ha et godt forhold til naboene?

— Det gjelder å ikke legge opp til konflikt, å bruke litt diplomati, sier Mauland som er styreleder i sameiet.

— Det betyr at jeg får melding om alt som skjer av negative ting som innbrudd og hærverk og ting som slutter å virke og må repareres.

— Hærverk og innbrudd?

— Ja, det var litt her i begynnelsen da blokkene var nye. Innbrudd i garasjeanlegg og boder og forsøk på å bryte seg inn i postkassene og gjennom inngangsdøra. Men de fant tydeligvis ut at det ikke var noe særlig å hale her. Innbrudd i leilighetene har vi ikke hatt.