Da forhandlingene startet, var det stor avstand mellom partene. Bøndenes opprinnelige krav var på 46.800 kroner per årsverk.

Norges Bondelag og Norsk Bonde— og Småbrukarlag er enige med staten om en jordbruksavtale for 2013-2014, som ifølge Landbruksdepartementet gir en inntektsøkning på 10,5 prosent i 2014, eller vel 31.000 kroner per årsverk sammenlignet med 2013. Noe av veksten kommer fra 1. juli i år.

Høyere pris til forbruker

Resultatet ble en ramme på 1,27 milliarder. 580 millioner av oppgjøret gis i form av prisøkninger.

— For norske forbrukere har vi beregnet at dette vil koste omtrent 100 kroner mer i året for maten vi produserer, sier leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke.

Han mener en viktig barriere er brutt når bønder i år får 12.000 kroner mer enn andre grupper i samfunnet.

— Dette kan skape en forsiktig optimisme blant bønder og en tro på at regjeringen mener alvor med målet om økt matproduksjon basert på norske ressurser. Dette er en bedre avtale enn på mange år, sier Bjørke.

Bondens årslønn øker til 326.000

Avtalen fører til økte priser og mindre tilskudd i form av overføringer. Dette gjør det ifølge leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg vanskeligere å utjevne forskjellene mellom store og mindre bruk og de spesielle utfordringer knyttet til norske geografiske forhold.

— Diskusjonen i forhandlingene har i hovedsak dreid seg om størrelsen på budsjettoverføringene som i form av tilskudd ville gitt mer til småbrukerne, men en beregnet årslønn etter årets oppgjør på 326.000 kroner er et skritt i riktig retning, sier Furuberg.

Selvforsyning fremfor import

Sp-leder Liv Signe Navarsete mener årets jordbruksavtale gir en god illustrasjon på hva som står på spill ved høstens valg.

— Dette er med på å tette inntektsgapet til andre grupper. Det kommer ikke av seg selv. Vi har lenge sagt at den norske bonden fortjener bedre betaling for arbeidet som gjøres for fellesskapet. Årets oppgjør er solid og et viktig skritt i riktig retning, sier hun.

SV-leder Audun Lysbakken sier det er avgjørende å sikre økt matproduksjon og selvforsyning i Norge framfor import fra industrielt landbruk i Europa.

— Landbruksoppgjøret legger til rette for økt norsk matproduksjon, noe som er det mest miljøvennlige og solidariske vi kan gjøre for den globale matforsyningen, sier Lysbakken.

Økt matproduksjon

Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) betegner avtalen som solid og framtidsrettet.

— Jeg er glad for at regjeringen på denne måten igjen forbedrer rammevilkårene for jordbruket i konstruktiv samhandling med organisasjonene. Vi har en felles forståelse for hovedutfordringene, sier han.

Ifølge landbruksministeren er det storfekjøtt, korn og grøntsektoren som prioriteres i årets avtale.

— Avtalen gir klar forbedring av inntektsmulighetene, som er et hovedvirkemiddel for å nå de landbrukspolitiske målene til regjeringen. Vi tror årets oppgjør vil øke matproduksjonen i Norge med 0,75 prosent, sier Slagsvold Vedum som bekrefter at dette ligger under én prosent årlig vekst som er regjeringens langsiktige mål.