"Bind renten nå!". Vi hører stadig renteekspertene gi råd i mediene om man bør holde fast eller flytende rente på lånet.

Renteekspertenes råd kan imidlertid være en farlig strategi å følge, viser en masteroppgave fra Norges Handelshøyskole. Sara Henriette Haugen har samlet inn 208 ekspertråd gitt av banker, medier og andre eksperter i perioden mellom 1993 og 2007.

Resultatene viser at ekspertene har gitt riktige råd i 56,3 prosent av tilfellene.

— Det er blitt gitt flere gode råd enn dårlige, men treffprosenten er ikke imponerende høy om en sammenligner med å kaste om kron og mynt. Da ville en hatt 50 prosent sjanse for å gi et godt råd, sier hun.

Haugen peker på at med dagens høye gjeldsnivå er ofte renteutgiftene på et boliglån en betydelig utgiftspost, og små endringer i renten kan gi store utslag i privatøkonomien.

— Det er naturlig å anta at mange hører på ekspertene når de skal velge rente. Selv kjenner jeg folk som har betalt i dyre dommer etter å ha fulgt rådene, sier hun.

Andreassen på topp

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities er den som har høyest treffprosent i løpet av perioden. Av de ni rådene han er gitt, viser alle seg å være gode.

— Haha, det tror jeg ikke noe på!

Det svarer sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities når BT gratulerer ham som Norges flinkeste spåmann. Han er den eneste av renteekspertene som kun har gitt gode råd i perioden 1993 til 2007.

— Jeg er rimelig sikker på at jeg har tatt feil innimellom. Men det var selvfølgelig hyggelig å høre. Nå ble jeg overrasket, fortsetter han.

Også Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea, har nesten bare gitt gode råd. Andre som hevder seg i toppen er Finansavisen-redaktør Trygve Hegnar og sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken. På bunnen ligger Nils Terje Furunes, Erik Bruce, Carsten O. Five og Øystein Dørum.

Haugen understreker imidlertid at resultatene på hvem som gir best og dårligst råd bør behandles med forsiktighet.

— I alle utsagnene jeg har tatt med, har ekspertene ordrett uttalt et råd om å binde renten eller ikke, men mange har også gitt en forsikring mot at rådet kan slå feil ut eller gjelder for en spesiell gruppe. Forbeholdene inngår ikke i analysen av oppgaven, sier hun.

I tillegg er rådene et lite utvalg sammenlignet med andre statistiske undersøkelser.

— Derfor kan det like gjerne være snakk om flaks og uflaks som dyktighet hos mange, sier hun.

- Stor tillit til banken

— Om Brann vinner fem kamper på rad, trenger ikke det være et bevis på at de er dyktige. Det kan like gjerne være en flaksperiode. På samme måte er ikke datamaterialet i oppgaven stort nok til å bevise at makroøkonomene ikke er verdt å lytte til. Men det går ikke riktig vei heller, sier førsteamanuensis Trond Døskeland, og referer til at treffprosenten var litt over 50.

Døskeland var veileder for Haugen under oppgaveskrivingen. Selv om konklusjonen ikke er tydelig, mener han oppgaven er en god indikasjon på at man ikke skal stole blindt på renteekspertene.

— Folk har ofte stor tillit til banken. Av en lege forventer man å få vite om man er syk eller frisk. På samme måte tror jeg mange forventer at renteekspertene har den riktige løsningen på om renten bør være fast eller flytende. Men økonomi er – i motsetning til medisin – ingen eksakt vitenskap, sier han.

Langsiktig beslutning

Ifølge Døskeland bør folk som følger rådene huske på at ekspertene ikke tar ansvar hvis rådet etter hvert viser seg å slå feil ut.

— Renteekspertene sier det de mener der og da. Om et halvt år har de kanskje forandret mening, men har du fulgt rådet om for eksempel å binde for fem år, er det en privatøkonomisk langsiktig beslutning for deg som er vanskelig å gjøre om, sier han.

Haugen mener masteroppgaven slår fast at det lureste er å lytte til seg selv.

— Forskjellen er da at en ikke kan skylde på andre enn seg selv dersom valget viser seg å være ugunstig, sier Haugen.

I TOPPSJIKTET: Trygve Hegnar, redaktør i Finansavisen.
MEST BOM: Nils Terje Furunes, pensjonert renteekspert fra DnB NOR.
tabell.JPG