- Graderte sykmeldinger blir oftest gitt til ledere og akademikere, som har minst risiko for å falle ut av arbeidslivet. Mulige årsaker kan være at det er lettere å tilrettelegge for disse gruppene eller at arbeidsgiverne prioriterer dem når de tilrettelegger. Det sier den erfarne arbeidslivsforskeren Solveig Osborg Ose.

– De som har mest sykefravær er også de som oftest blir trygdet etter langtids sykefravær. Dette er ufaglærte, sjåfører, operatører og omsorgsarbeidere. Nå ser vi at arbeidstagere i disse yrkesgruppene er de som sjeldnest får graderte sykmeldinger. Da må man vurdere om tiltaket er treffsikkert nok. Det påpeker Solveig Osborg Ose ved stiftelsen SINTEF i Trondheim, på bakgrunn av et omfattende forskningsprosjekt hun har ledet. Og hun fortsetter:

De mest verdifulle

– Samtidig finner vi at andelen med graderte sykmeldinger er høy for de som har høy utdannelse og arbeider som ledere og i akademiske yrker. Kanskje er det også disse gruppene som prioriteres av arbeidsgiverne, fordi de blir ansett for å være spesielt verdifulle.

– Hva er det som svikter overfor de mest utsatte gruppene?

– Dels handler det om å finne nok produktive oppgaver til den deltidssykmeldte. Og dels handler det om at tilrettelegging kan øke belastningen på kolleger og føre til at flere blir sykmeldt. Det går en grense for hvor mange arbeidstagere som kan ha gradert sykmelding eller tilrettelagt arbeid samtidig, sier hun og tilføyer:

– I våre undersøkelser opplyser særlig mange kommunale pleie— og omsorgstjenester, sykehus, hotell- og restauranter at de har nådd en slik grense. Samtidig har ledere og akademikere mer fleksible arbeidsoppgaver og styrer mer av arbeidsdagen sin selv.

– Dine resultater slår fast at gradert sykmelding bidrar til å få ned langtidsfraværet, som også er et viktig må for myndighetene?

– Det er riktig, men når hensikten er å forhindre at folk faller ut av arbeidslivet, så bør det også virke overfor de gruppene der denne risikoen er størst. Det er mulig det trengs andre tiltak for dem, og det bør nå diskuteres.

–  Et annet moment er at gradering og tilrettelegging har noen økonomiske konsekvenser som i liten grad er diskutert, understreker hun.