Det er ikke bare studenter og gjestearbeidere som bor i kollektiv.

63 år gamle Torleif Gjedebo har eid kollektivet «Gåseide» på Smestad de siste 17 årene, og for ham har det aldri vært aktuelt å vende tilbake til kjernefamilien eller samboerskapet.

Vi blir bedre mennesker av å bo i kollektiv, mener Gjedebo, som tror alle kan ha godt av å prøve boformen.

– Ja, til de grader. Særlig enslige mødre eller fedre som vil få livet sitt på skinner. Det er tøft å være enslig. Barna lærer på sin side hva det vil si å omgås andre mennesker. Det er en vinn-vinn-situasjon: ungene får noen å leke med, og vi voksne har alltid noen som kan passe dem, sier han.

Inntil nylig var de tolv personer som delte den fireetasjes villaen, og alle aldere – fra tenårene til 60-årene – var representert.

Nå er de åtte, etter at en familie på fire flyttet ut, og er atter på jakt etter nye leietagere til å fylle rommene som er blitt ledige.

Sparer plass og energi

Beboerne i «Gåseide» mener flere bofellesskap kunne vært løsningen på Oslos plassmangel.

Gjedebo viser til at den samme tomten trolig ville huset en familie på fire hvis ikke kollektivet hadde eksistert.

– På denne måten kan mennesker ha det bra på et mindre areal, sier Gjedebo.

– Og det er klart at vi bruker mye mindre energi enn om alle skulle hatt hvert sitt kjøkken og bad som de må varme opp, legger Heidi Trimas til.

– Hva tror dere er grunnen til at ikke flere velger denne boformen permanent?

– Tilbudet er der ikke, i tillegg til at folk tydeligvis ikke er trent opp til å omgås andre mennesker, svarer Gjedebo.

– Jeg tror folk har feilaktige forestillinger om at de er nødt til å være sammen med andre 24 timer i døgnet, og tenker at «jeg orker ikke det», supplerer Trimas.

Snittalder: 23

I kollektivet til Kine Svensbraatens, Glenruben Engen Larsen, Eivor Risberg og Felix Sellerström på Frogner er snittalderen 23 år.

Glenruben Engen Larsen (f.v.), Kine Svensbraaten, Felix Sellerström og Eivor Risberg er blitt «en liten familie», og ingen gleder seg til å miste Risberg, som forlater kollektivet i disse dager. – Jeg synes faktisk det blir kjempetrist å flytte, sier hun.
Ingar Storfjell

De fire samboerne tror unge, uetablerte som dem selv ville slitt med å finne bolig i Oslo uten bofellesskapene, og at de ville fått det trangt økonomisk hvis de skulle bodd for seg selv.Samtidig frister hybeltilværelsen lite.

– Dette er mer som et hjem, sammenlignet med å bo på hybel, som føles som et fengsel i forhold, sier Svensbraaten.

«En liten familie»

Gjengen omtaler seg selv som «en liten familie», og setter gjerne av søndagen til kvalitetstid med egg og bacon, godteri og brettspill. Likevel tviler de på at de fortsatt vil bo i kollektiv når de nærmer seg 40.

– Hvis jeg finner meg en mann, så har jeg jo ikke lyst til å bo sammen med andre. Da vil jeg kjøpe meg en leilighet og etablere meg, sier Svensbraaten.

Og det er nettopp gruppene som sliter med å kjøpe egen bolig som havner i bokollektivene, tror boligforsker Hans Christian Sandlie: studenter, unge som flytter fra foreldrene og arbeidsinnvandrere.

– Det handler sannsynligvis mye om det økonomiske motivet. På den ene siden kan bokollektiv få boligutgiftene ned for den enkelte. På den annen side kan det at flere spleiser på en leilighet gi en form for stordriftsfordel, der de får bedre boligstandard og mer sentral beliggenhet for pengene, sier han.

Presset marked

Sandlie er ansatt ved forskningsinstituttet NOVA, og forsker på unge på boligmarkedet. Han understreker at det finnes lite forskning om bokollektiver spesielt. Dog finnes det undersøkelser som antyder at bofellesskap ikke er uvanlig blant østeuropeiske innvandrere.

– Polske bygningsarbeidere har for eksempel en tendens til å bosette seg sammen med flere landsmenn. De er her midlertidig for å tjene penger og vil ikke bruke for mye på boutgifter.

Han tror likevel ikke økonomien er det eneste som får folk til å velge denne boformen.

– Det handler nok også om det sosiale. Kollektivet passer for en ungdommelig livsstil med festing. Det er ikke så lett å ha party på en 12 kvadratmeters hybel.

– Hvordan ville Oslos boligmarked sett ut uten bofellesskap?

– Når markedet allerede er presset, er det enkel matematikk å si at det ikke ville blitt noe mindre presset uten kollektivene.

Unge frykter utestenging

Over en tredjedel av befolkningen mellom 25 og 34 tror det blir umulig for dem å kjøpe bolig fremover.

I tillegg frykter tre av ti i den samme aldersgruppen at det blir mye vanskeligere å kjøpe bolig etter at det ble innført strengere krav om hvor mye egenkapital boligkjøpere må stille med.

Slik konkluderer en ny spørreundersøkelse fra byrået Respons Analyse.

I aldersgruppen 18–24 tror 43 prosent at det blir umulig eller mye vanskeligere å kjøpe egen bolig.

Det var Finanstilsynet som ved nyttår innførte kravet om at boligkjøpere må ha 15 prosent av boligverdien i egenkapital, mot 10 prosent før nyttår.

Mørkt i Oslo

Dette har særlig gitt befolkningen i Oslo-området et mørkt syn på boligfremtiden.

I Oslo og Akershus føler 17 prosent av befolkningen seg utestengt fra markedet, uavhengig av alder. Landsgjennomsnittet er på 12 prosent.

Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Sparebank 1.

Et landsdekkende, representativt utvalg på 995 personer over 18 år har svart på undersøkelsen, som ble sendt ut elektronisk.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook