Bankenes boligrente vil holde seg lav og uendret til 2015. Samtidig vil økt prisvekst spise av lånet. Dermed blir rentebelastningen mye lettere, spår Norges Bank.

«Jeg protesterer for all verden, men følger med på ferden».

Det uttaler en av skikkelsene i Henrik Ibsens Peer Gynt. Satt på spissen kunne ordene kommet fra visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.

Han er bekymret for at noen låner for mye i banken, men han kan ikke gjøre noe med det.

Gode år i sikte

Norges Bank spår nemlig at karusellen i boligmarkedet vil fortsette: Boligprisene vil stige med 20 prosent i løpet av de neste tre årene.

I går la Qvigstad frem Norges Banks halvårlige rapport om den finansielle helsen hos husholdninger, banker og bedrifter.

Norges Bank spår også at husholdningenes lånerente i bankene blir nesten uendret til 2015. Prisveksten tredobler seg til 2015. Boliglånet blir dermed enda lettere å bære:

Realrenten etter skatt blir halvert fra 2,4 prosent i år til 1,2 prosent de neste tre årene. Renten målt på denne måten tar hensyn til at prisveksten spiser opp noe av gjelden hvert år, og at rentefradraget finansierer en del av renteutgiften gjennom lavere skatt.

Dårlige tider og langvarig lave renter i utlandet tvinger Norges Bank til å holde renten lav her hjemme. Tall Norges Bank la frem i går viser at lånekundene går noen meget gode år i møte, selv om de lever i en usikker verden med europeisk gjeldskrise.

Stiger over hele landet

Boligprisene stiger over det meste av landet, også i alpinbygda Trysil. Der bor det kommende samboerparet Stian Vesterhaug og Une Rud. Aftenposten møter dem på IKEA på Furuset, der de komponerer sitt nye kjøkken på dataskjermen.

— Hyttene i Trysil er blitt veldig dyre, og det har smittet over på vanlige bolighus. Det er vanskelig å få noe i sentrum til under to millioner kroner, sier Vesterhaug.

Dét tok han konsekvensen av, og kjøpte seg i fjor høst et småbruk nesten tre mil fra sentrum. Prislapp: omtrent 500.000 kroner.

Nå skal det pusses opp, og samtidig skal Rud flytte inn. De høye boligprisene er et diskusjonstema blant unge nyetablerere i Trysil.

— Det er nok mange som kvier seg for å kjøpe, og heller leier en periode, sier Rud. Selv leier hun ut en leilighet hun har arvet av sin oldemor.

Kan kun informere

Qvigstads «protest for all verden» ligger i bekymringen over at 7-8 prosent av Norges rundt 2,2 millioner husholdninger har lånt mer enn fem ganger disponibel inntekt.

Samtidig er det slik at han «følger med på ferden». Han er uten direkte virkemidler til å tøyle lånelysten. Bekymringen er at husholdningene med høy gjeld er sårbare hvis norsk økonomi går dårligere.

- Har Norges Bank noen virkemidler til å dempe denne sårbarheten?

— Vi gjør det med informasjon. Vi opplyser om det, men vi har ikke direkte virkemidler, nei.

- Fins det andre virkemidler i den økonomiske politikken?

— Det viktigste virkemidlet er hvor mange oljepenger man tar inn i økonomien. Det er et spørsmål om finanspolitikken, sier Qvigstad.

Peker på finansministeren

Med andre ord peker Norges Bank på finansminister Sigbjørn Johnsen. Budskapet er at bare han kan dempe lånelysten med strammere statsbudsjett. Det kjøler ned økonomien, demper lønnsveksten og svekker optimismen blant folk flest.

Paret fra Trysil burde ikke bekymre Norges Bank. Vesterhaug er snekker, og gjør det meste av oppussingen selv.

Likevel synes de det er dyrt å etablere seg.

— Det er utrolig hvor dyrt alt er, mange småting som du ikke tenker over. For eksempel må du fort punge ut en tusenlapp for å få på plass en spotlight, sier han.