— Totalt er kravet til meg på over 400.000 kroner, men jeg har jo alt her allerede, både vei, vann, kloakk, tomt og hage. Det føles som en ren overkjøring å motta dette kravet uten noe som helst forvarsel, sier Børslid, som har bodd på eiendommen sin i 20 år.

Utgangspunktet er et brev utbygger Walde Utbygging AS har sendt til 75 tomteeiere i forbindelse med realiseringen av boligprosjektet Skjærgårdsholmen på Håkonshella i Laksevåg. Før utbyggingen kan starte må utbygger sørge for å ruste opp Håkonshellavegen og andre offentlige fellesveier innenfor planområdet.

Disse kostnadene beløper seg til nærmere 32 millioner kroner og vil i stor grad bli dekket av utbyggerne selv. Mange privatpersoner og bedrifter som eier grunn på området må likevel belage seg på å betale en god del av veiarbeidene, opp til flere hundre tusen kroner hver.

— Dette kom som lyn fra klar himmel. I ettertid ser jeg på det som regelrett skremselspropaganda, sier en annen beboer, Jan Edvardsen, som mottok brev om refusjonspliktig beløp på rundt 250.000 kroner.

- Har fulgt loven

— Vi har bare fulgt lover og regler. I plan- og bygningsloven står det klart at slike kostnader kan det kreves refusjon for. Eksisterende beboere og tomteeiere vil også nyte godt av opprustningen som gjennomføres, sier daglig leder i Walde Utbygging AS, Helge G. Sohlberg.

Beboerne som har fått refusjonskrav er eiere av tomter "med potensial for utbygging/økt utnyttelse". Dermed er de innehavere av såkalt refusjonspliktig areal, står det i brevet fra Walde Utbygging. Også Berland Bygg AS er utbygger i boligprosjektet, i samarbeid med Frekhaug-selskapet.

Den enkeltes refusjonsbeløp er beregnet ut fra hvor store deler av tomten som har slikt potensial.

Forstår beboerne

Sohlberg påpeker at veiarbeidene og vann og avløp egentlig er offentlige oppgaver som utbyggerne selv er pålagt å ta kostnaden med.

— Nå er det slik at vi som utbyggere må ta hele ansvaret. Derfor følger vi også alle nødvendige prosedyrer, som for eksempel å varsle beboere og tomteeiere om refusjonsordningen, sier han.

— Har du forståelse for at grunneiere blir oppskaket når de uten forvarsel får refusjonskrav på flere hundre tusen kroner?

— Det har jeg i høyeste grad, og det er synd hvis noen har oppfattet brevet som en form for faktura. Dette er en ordinær varsling om refusjon til dem som har potensial for utbygging på eiendommene sine.

20–30 protester

I brevet, som er signert 29. november i fjor, gis de tilskrevne tre uker på å komme med innsigelser eller kommentarer til beregningen som er gjort for deres eiendommer.

— Er det mange som har protestert?

— Vi har fått mellom 20 og 30 skriftlige henvendelser, og alle har fått utfyllende svar og forklaringer på hvorfor det gjøres på denne måten. Det er ikke uvanlig at beboere reagerer på slike refusjonskrav, sier Helge G. Sohlberg.

Savner informasjon

Idar Sande er nabo til det nye boligområdet. Han har ikke selv fått varsel om refusjon, men føler at de berørte beboerne blir overkjørt av Bergen kommune og utbyggerne.

— Utbyggerne må informere de respektive beboerne før de sender ut brev som ligner på regninger for hundretusener av kroner. Tvert imot får vi dessverre ingen informasjon, verken fra kommunen eller utbyggerne. De må være tydeligere rundt det som skal skje her i området, sier Sande.

— Burde dere arrangert et orienteringsmøte i forkant av brevet, Sohlberg?

— I etterpåklokskapens navn kunne vi kanskje informert bedre. Det kan aldri gis for mye informasjon. Like fullt har vi handlet ut fra det som er nedfelt i plan- og bygningsloven, sier Walde Utbyggings daglige leder.