Er mobilen snart tom for strøm? Om noen år kan du kanskje takke professor Bodil Holst på Universitetet i Bergen for at du slipper unna med å lade langt sjeldnere. Eller for at datamaskinen har langt større lagringskapasitet og er raskere enn før.

— Jeg synes selv at dette er en av de beste ideene mine noensinne, og det er veldig kjekt at andre også ser potensialet i prosjektet, sier professoren som fredag fikk prisen for «Årets forskningsidé». Bak utmerkelsen står selskapet Bergen Teknologioverføring og Sparebanken Vest.

Bruker edelsteiner

Hemmeligheten ligger ikke bare i årevis med tung forskning. Tilfeldigvis er professoren ikke bare interessert i kvantemekanikk og atomer. Hun liker også å pynte seg med smykker.

— Jeg meldte meg på at kurs for gullsmeder i Tyskland som grovt sagt handlet om hvordan man kan skille ekte edelstener fra de som ikke er ekte. Med ny kunnskap om steinenes egenskaper forstod jeg at disse kanskje kunne brukes til noe langt mer enn pynt, forteller professor Bodil Holst.

Dermed var den prisvinnende tanken født. Kort fortalt handler Holsts prosjekts om hvordan man på en ny måte kan produsere mikrobrikker slik at de kan lagre mer data, fungerer raskere og samtidig krever mindre energi. Teknikken som benyttes i dag er såkalt fotolitografi. Laserstråler sendes gjennom en maske slik at mønsteret fra masken blir en slags fotokopi på underlaget, som brukes som grunnlag for mikrobrikkefremstillingen. Problemet er at jo finere mønster jo mer energi må laserstrålen ha. Dermed skades brikkene dersom det som brennes er finere enn 20 nanometer.

Test til neste år

— I stedet for masker av glass kan vi benytte edelsteiner som smaragder eller kvarts. Disse har «kanaler» som slipper partikler gjennom. Dermed kan atomer brukes til å brenne mikrobrikkene i stedet for laser. Fordi energien av atomene er langt lavere vil finere mønstre kunne brennes uten at brikkene skades, forklarer Bodil Holst.

De første testmaskene som lages i kvarts kan være klare allerede til neste år. I tillegg til prispengene på 300.000 kroner har professoren fått såkalte verifiseringsmidler fra Forskningsrådet. Disse skal nå brukes til å teste om ideen har livets rett.

— Skulle prosjektet lykkes åpner det for store muligheter. For meg er dette uansett den beste ideen jeg har hatt. Både fordi grunnforskning og anvendt forskning går hånd i hånd. Og ikke minst måten ideen oppstod på.

Kjerneproblem

Juryen som tildelte prisen for «Årets forskningsidé» skiriver i sin begrunnelse :«Vinnerbidraget er et meget spennende og innovativt prosjekt som sikter svært høyt inni et verdensomspennende milliard-marked. Løsningen er en ny radikal metode som har høyt potensial om det lykkes. Teknologien adresserer kjerneproblemet med begrensningen i størrelser på mikrobrikker, og vil kunne muliggjøre mange nye forskjellige anvendelser innenfor elektronikk»

Kvinner trengs

- Mikrochipindustrien er en milliardbransje. Hvorfor har ikke noen tenkt på dette før?

— Jeg vet ikke helt. Kanskje fordi det ikke er så mange som er opptatt av å lage mikrobrikker og samtidig være interesserte i edelstener, sier Bodil Holst.

Og fortsetter:

— De fleste som jobber innenfor dette feltet er menn. Så du kan vel si at dette er et eksempel på hvorfor vi trenger kvinner i fysikk.

- Har du smaragder selv?

— Nei, de er alt for dyre, hvis de skal være av bra kvalitet. Men skulle dette prosjektet lykkes kunne jeg godt tenke meg et par øredobber.