Nordmenn flest fikk nyheten om endringer i boligbeskatningen med morgenkaffen tirsdag. Og fram til tidspunktet for framleggingen av statsbudsjettet summet nettaviser, radio og fjernsyn av rykter om en skjerping av skatten på egen bolig. Finansminister Kristin Halvorsen mener de fleste har lite å frykte, snarere det motsatte.

Og til hennes glede artet ikke replikkskiftet etter finanstalen seg som noe stormløp mot den foreslåtte reformen. Høyres Jan Tore Sanner ville riktignok kvitte seg med hele formuesskatten, men synes det for så vidt var hyggelig at bunnfradraget går opp til 700.000, når først galt skal være.

Moderat økning

Halvorsen kaller regjeringens forslag for en «moderat» økning i ligningsverdiene og mener at det «samlet sett» ikke øker formuesskatten av egen bolig.

— Dette er en lettelse i forhold til den bolig man bor i, men en skjerpelse av skatten for kjøp av såkalt sekundær bolig. Men summen er ikke økt boligskatt, hever finansministeren.

Hun legger fram store tall for å belegge dette: Antallet som betaler formuesskatt blir redusert med 120.000, mens 760.000 får lavere skatt. Hovedgrepet er et nytt system for verdifastsetting av bolig, en ordning som sies å være i tråd med regjeringens mål om omfordeling innenfor skattenivået fra 2004.

Høyre mener imidlertid at mange vil få høyere boligskatt, og det på toppen av at bolig- og eiendomsbeskatningen ifølge Sanner har økt med 4 milliarder kroner siden 2005.

Urettferdig

— Formuesskatten er i seg selv urettferdig. De nye reglene vil straffe dem som sparer, og belønne dem som låner, sier Sanner.

Høyres leder Erna Solberg finner en smule håp i at Senterpartiets Per Olaf Lundteigen er imot det nye beskatningsregimet, men frykter at regjeringsflertallet vil klubbe saken gjennom Stortinget uten å endre en tøddel.

Artikkelen fortsetter under videospilleren.

Frps Ulf Leirstein kommenterte de nye reglene for verdifastsetting og beskatning av egen bolig på omtrent samme måte som Sanner. Han mener for øvrig at regjeringen kaster ut rekordmye oljepenger — mer enn Frp selv gjør i sitt alternative budsjett - klattvis og delt.

Leirstein varsler allerede nå at Frp kommer med markante kutt i sitt alternative budsjett, blant annet i bevilgninger til «byråkrati og administrasjon».

Høybråten var langt mer positiv til ny boligbeskatning.

— Dette forslaget fortjener en seriøs vurdering. Hvis det skaper mer rettferdighet og en bedre fordeling mellom by og land, er vi nok positive. Men vi er nødt til å se litt nærmere på tallene, sier KrF-lederen til NTB.

**Les også:

Frykter renteøkning**

Uten visjoner

Frp-leder Siv Jensen mener regjeringens budsjettforslag er blottet for visjoner. Særlig helse og transport er underprioritert, mener hun.

Artikkelen fortsetter under videospilleren.

— Regjeringen sprer tynt utover uten å løse samfunnsproblemene. Det er særlig to områder som er grovt underfinansiert, det er veibygging og helse- og omsorgssektoren, sier Frp-leder Siv Jensen i en reaksjon på forslaget til statsbudsjett.

— Hvordan har regjeringen tenkt å nå sykehjemsmålet sitt? Det klarer de i hvert fall ikke med det tempoet de legger opp til med dette budsjettet. Det reduserer heller ikke helsekøene, noe som betyr at det fortsatt vil stå en kvart million pasienter i kø også neste år, framholder Jensen overfor NTB.

Høybråten finner det positivt at regjeringen vil måle livskvalitet for å finne ut hvordan Norge utvikler seg, et mål som skal favne videre enn kroner og øre. Han beklager imidlertid at regjeringen bevilger mindre til verdens fattige.

Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande sier at regjeringen bruker rekordmye oljepenger uten å satse på de store utfordringene: Klima, kunnskap og fattigdomsbekjempelse.