Les også:

Kontrastene er store. Rikdommene likeså. Den hjerteformede øya har en rå og vakker natur, med steile fjell i sør med enorme fuglekolonier. Like utenfor er noen av verdens rikeste fiskeriområder, der verdier for milliarder høstes hvert år. Og nå kommer oljen. Ved siste tildeling ble det tillatt leting og boring på områder som ligger mye nærmere Bjørnøya enn fastland-Norge.

Fredet

Hele Bjørnøya ble i 2002 fredet som naturreservat. Med unntak av en liten bit i nord der en meteorologisk stasjon ligger, og et areal like ved øremerket nødhavn for oljevirksomheten.

Næringsdepartementet eier øya gjennom selskapet Bjørnøen AS. De vil ikke uten videre tillate næring der, selv om historien er rik på gruvedrift, hvalfangst og lykkejegere.

Å sitte i styret byr på andre utfordringer enn normale styreverv. Da ledelsen nylig befarte sin eiendom fikk de se spektakulær natur samt noe av landets mest spesielle kulturminner.

Kulldrift

Fra 1915 til 1940 ble det gjort optimistiske og mislykkede forsøk på kulldrift. Her bodde opptil 200 mennesker om sommeren, og ca. 80 om vinteren. Her var ingen normal havn, og ved å se ruinene av gruvebyen kan en bare ane alt slitet som lå bak. Under krigen ble de fleste av de 25 bygningene i gruvebyen bombet og ødelagt av britiske fly. Man ønsket ville hindre tysk basebygging her.

— Dette er absolutt blant det mer spesielle i vår eierportefølje, sier seniorrådgiver Frode Humborstad Sørland i Næringsdepartementets eierskapsavdeling.

Også DnB NOR, Hydro, Yara og Statkraft eies av Staten via Næringsdepartementet, så kontrasten til de anonyme industrirestene på eiendommen Bjørnøen AS er stor.

Sørland påpeker at man i fremtiden må forholde seg til at Bjørnøya er et naturreservat. I Regjeringens eierskapsmelding er formålet med å eie Bjørnøya understreket: «¿skal ivareta norsk suverenitet på en strategisk viktig øy».

— Denne befaringen er både nyttig og interessant. Som ved andre bedriftsbesøk vil det bli en intern rapport, sier han.

Politisk press

Styreleder Knut M. Ore i Bjørnøen AS merker allerede presset på øya han har ansvaret for. — Det ressursmessige og økonomiske presset vil øke, sier han. Oljeindustriens landsforening legger ikke skjul på at deres medlemmer gjerne vil ha aktivitet på den strategiske øya.

Også politisk har det vært press, og det kan komme mer. Under krigen krevde den sovjetiske utenriksministeren Molotov at Svalbardtraktaten skulle kastes i søpla. Han ville at Sovjetunionen og Norge skulle styre Svalbard sammen, og at Bjørnøya skulle bli sovjetisk. Her ønsket han en svært sentral militærbase.

Norske myndigheter holdt pusten, og svarte ikke på henvendelsen. Etter krigen smuldret kravet bort, og i dag aksepterer Russland norsk suverenitet og fiskerkontroll.

Også for fiskeflåten er Bjørnøya viktig. Uansett hvor uværet i havet kommer fra, så finner båtene ly på en side av øya.

Militære baser er forbudt på Svalbard og Bjørnøya, men en eller annen form for oljebase kan komme.

— Det er satt av 50 mål i nord til nødhavn og redningsbase for olje- og gassvirksomheten. Samtidig er det ikke lov å bore etter olje nærmere enn 65 kilometer fra Bjørnøya, sier Ore.

Nødhavn betyr at et skip i havsnød kan bli satt på land, en situasjon eierne av Bjørnøya frykter mest. Oljesøl i fugleparadiset er «worst case-scenario».

— Tankanlegg og mellomlanding for redningshelikopter og slikt er mulig. Men å omlaste olje her, vil vi ikke kunne akseptere, sier Knut M. Ore.

Unik naturperle

Som regel er Bjørnøya omsluttet av tåke. Varm luft fra sør møter kald luft fra nord, og et grått teppe legger seg.

I nord er øya flat ned mot havet, og stiger mot sør til en 400 m loddrett fjellskrent rett ned i havet. Her er en av Europas største kolonier med 1,5–2 millioner sjøfugl.

Ute i havet pågikk omfattende tyvfiske tidligere, dette er i stor grad stanset. Kystvakten er nå bekymret for ulovlig utkast av småfisk.

Også inne på selve øya er det et fiskeeldorado med ca. 700 vann. Men Ellasjøen, der de største røyene går, er dessverre forurenset av miljøgifter, brakt hit av vind, tåke og fugl.

Og helt i sør: Perleporten. En hundre meter lang tunnel gjennom fjellet, skapt av havets utrettelige bølger gjennom tusener av år.