Samtidig ber Venstre og KrF partene om å gjenoppta forhandlingene.

— Det er en klar forventing om at partene må gå en ny runde, sier Venstres nestleder Terje Breivik.

— Regjeringen vet at det ikke er flertall på Stortinget for deres landbrukspolitikk, sier KrFs Line Henriette Hjemdal.

Undergraver bøndene

Men stemningen mellom regjeringen og bondeorganisasjonene er meget dårlig.

I forhandlingene, som varte i 20 timer, ble bøndene tilbudt 100 millioner kroner mer enn det som lå i det opprinnelige tilbudet. Mens staten opprinnelig tilbød en inntektsøkning på 150 millioner kroner, ble de nå tilbudt 250 millioner kroner.

Uten at det hjalp.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug tok i bruk grovt skytes for å beskrive landbruksorganisasjonenes håndtering av oppgjøret.

Listhaug mener at landbruksorganisasjonene «undergraver egen næring og skremmer bøndene». Hun beskyldte også Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for usannheter:

Grov feilinformasjon

— Jeg er skuffet. De har i brev til stortingsrepresentanter kommet med grov feilinformasjon, sier Listhaug, og viste til konsekvensene for landets melkeprodusenter. Landbruksorganisasjonene har hevdet at statens tilbud fører til at mellom 75 og 90 prosent av alle melkebønder vil få en inntektsutvikling under gjennomsnittet på 3,5 prosent.

Lederen i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke medga under en pressekonferanse i ettermiddag at det ikke var helt riktig.

— 90 prosent var kanskje å ta litt hardt i, sa han etter å ha ertet på seg en tydelig irritert Sylvi Listhaug.

Sa nei til en kvart milliard

Statens tilbud om en kvart milliard kroner ble fremstilt svært ulikt av partene:

— Vi var villige til å strekke oss, både på penger og andre ting, sa Listhaug.

— Tilbudet var svært lavt og så godt som ingenting, sa Nils T. Bjørke.

Sylvi Listhaug forsvarte innretningen på hele tilbudet fra staten:

— Spørsmålet var om vi skulle fortsette en linje med seigpining av bøndene eller legge til rette for en fremtidsrettet utvikling hvor bøndene får mer og si og staten mindre, hevdet Listhaug.

— Jeg vil ikke bli seigpinet, men heller ikke halshugget, sa lederen av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

Diktat

Bøndene krevde opprinnelig en økning i bevilgningene på 1,5 milliarder kroner. Nesten 900 millioner kroner av dette skulle være økte inntekter for bøndene. Staten tilbød totalt 150 millioner kroner. Det skulle finansieres gjennom både kutt og økte priser.

Staten la opp til å kutte ulike tilskudd med 250 millioner kroner, øke prisene med 340 millioner kroner og hente 60 ubrukte millioner fra inneværende års oppgjør. Det ville gitt en økning i bevilgningene på 150 millioner kroner, eller en gjennomsnittlig inntektsvekst for bøndene på 3,5 prosent, ifølge staten.

Sylvi Listhaug sier at regjeringen nå vil fremme en proposisjon til Stortinget, og som er en blåkopi av det opprinnelige tilbudet. Hun både håper og tror at Stortinget vil vedta dette. Det er tradisjon at statens opprinnelige tilbud blir vedtatt når det er brudd i forhandlingene.

Håper på Stortinget

Bondeorganisasjonene håper imidlertid at Stortinget pålegger regjeringen å bedre oppgjøret for bøndene.

Aps landbrukspolitiske talsmann, Knut Storberget, åpner for at partiet kan stemme nei:

— Vi har vært tydelige på at vi ikke på forhånd vil gi aksept for et havarert jordbruksoppgjør. Vi forventer også at Venstre og KrF, som har innsatt denne Regjeringen, bidrar til å sikre framtidig norsk matproduksjon.

Dermed er det trolig bare KrF eller Venstre som kan sikre regjeringen flertall i saken.