Fire av fem grekere sier at de ønsker å beholde euroen, men gårsdagens parlamentsvalg viste at stadig flere er mot krisepolitikken. Nytt Demokrati og sosialistiske Pasok har totalt dominert gresk politikk i fire tiår, men gikk i går kraftig tilbake på grunn av krisen. Partier som er mot den økonomiske hestekuren, gjorde et brakvalg.

En ny regjering vil ha liten mulighet til å tilfredsstille krisetrette grekere. Regjeringen vil være bundet på hender og føtter på grunn av avtalen Hellas har inngått med EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Kutt på kutt

Allerede neste måned må en ny regjering finne innsparinger på hele 11,5 milliarder euro. I tillegg har greske myndigheter lovet å gjennomføre smertefulle og omfattende reformer av blant annet pensjonssystemet,

domstolene og utdanningssektoren. Regjeringen må også legge ned ulønnsomme statsbedrifter og sparke tusenvis av offentlige ansatte.

Tidligere i år førte kutt på en brøkdel av det som nå står for tur, til omfattende og voldelige demonstrasjoner der flere bygninger i Athen ble stukket i brann.

For å unngå konkurs har Hellas fått store kriselån, men landet har forpliktet seg til å eliminere det enorme underskuddet på statsbudsjettet i løpet av få år. I tillegg må økonomien reformeres.

Kriselånet utbetales stykkevis etter hvert som Hellas gjør som lovet. Forrige uke signaliserte IMF at den neste pengeutbetalingen kan bli holdt tilbake hvis greske myndigheter ikke følger det strengt fastsatte tidsskjemaet.

Valgskred

Ifølge valgdagsmålinger i går fikk Nytt Demokrati 17 til 20 prosent av stemmene, mens venstreradikale Syriza gjorde et brakvalg og lå an til å få 15,5 til 18,5 prosent. Pasok lå på tredjeplass med 14 til 17 prosent.

Dette betyr at Pasok mer enn halverer sin oppslutning fra sist valg. Greske kommentatorer beskrev det som dramatisk at sosialistpartiet trolig ikke lenger er ett av de to største partiene i Hellas.

Partier som er mot krisetiltakene, gjorde det svært godt, deriblant det fascistiske Gyllent Daggry med seks til åtte prosent.

Koalisjon

Det er ventet at Nytt Demokrati vil forsøke å få til en regjeringskoalisjon med Pasok og muligens ett småparti. Hvis Samaras ikke klarer det i løpet av tre dager, går stafettpinnen videre til nest største parti. Hvis det ikke lykkes noen å stable en regjering på bena, vil det bli utlyst nyvalg.

Valgforskere har pekt på at en koalisjonsregjering må ha betydelig flertall for å ha legitimitet nok til å gjennomføre de tøffe reformene. Gårsdagens valgdagsmålinger tydet på at Nytt Demokrati og Pasok kun ville få et knapt flertall sammen, men Samaras benektet at han ville presse på for et nyvalg.