— Da min den gang seks år gamle datter ville ha mobil satte det i gang i en omfattende prosess i meg, forteller Bipper-gründer Silje Vallestad.

Vallestad forteller at hun egentlig bare ønsket å finne et abonnement som kunne tilfredsstille hennes behov som bekymret mor. Men da hun oppdaget at produktet ikke var der bestemte hun seg for å sette i gang selv.

— Det har vært en vanvittig eksplosjon i mobilbruk blant unge og barna er nå tilgjengelige døgnet rundt. Den økte tilgjengeligheten er et stressmoment, også for barn, presiserer hun.

Lokaliserer barna

Med den nye tjenesten kan foreldrene selv bestemme hvem barna kan ringe til og når. På bippers nettside kan man kan for eksempel stille inn slik at barna kan ringe foreldre og andre voksenpersoner døgnet rundt, mens venner bare kan ringes på dagtid.

Dessuten kan man, maksimalt tre ganger pr. døgn, lokalisere barnet. Barnet vil da få en sms som opplyser at foreldrene lokaliserer dem.

Vallestad presiserer at de ikke benytter GPS og hevder at dette ikke kan sammenlignes med overvåkning. Når hun demonstrer det for Aftenposten bommer Bipper med et par hundre meter. BT gjennomførte en undersøkelse i fjor som viste at 78 prosent av de spurte var positive på restriksjoner rundt barns mobilbruk.

— Folk får jo selv bestemme om de ønsker så sterk kontroll på barna sine at de ikke får legge til ny venn uten deres samtykke. Jeg synes i alle fall det er et punkt til ettertanke, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.

- Særnorsk kritikk

— Bipper tilbyr foreldre en mulighet til å sette rammer rundt barnas mobilbruk, disse rammene kan utvides i takt med barnets utvikling, mener Vallestad.

— Jeg ønsket meg en nettside hvor jeg kunne definere barnas mobilbruk, dermed tok Bipper form.

I Norge er det kun Tele2 som får benytte seg av Bipper, men selskapet planlegger å samarbeide med ulike operatører i utlandet.

— Responsen i utlandet har vært enorm, både EU og USA etterlyser denne type tjenester, hevder Vallestad som ikke føler seg truffet av kritikken fra Datatilsynet.

— Datatilsynet må med sin skepsis kalles et særnorsk fenomen, mener hun.

Ifølge gründeren er Bipper det samme for mobil som webfilter er for internett.

— Vi er helt klare på at Bipper ikke er et overvåkningsverktøy. Grenser, trygghet og lokalisering er nøkkelordene forklarer hun.

Overvåkning

— Vi er spesielt skeptiske til den delen som går på overvåkning, at foreldre skal kunne vite presist hvor barna er til enhver tid. Jeg tror ikke det bringer samfunnet videre, forklarer Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.

At barna får en varsel-sms når foreldrene lokaliserer dem hjelper ikke, mener Thon.

— Tenk deg at ungene leker også får den ene sms som sier at vedkommende er lokalisert, det vitner ikke om mye tillitt til barna. Barn har også rett til å utforske verden, finne gjemmesteder og gjøre ting uten at foreldrene vet. Dette krenker barnas personvern og er veldig uheldig, slår direktøren for Datatilsynet fast.

Daglig leder i barnevakten, Øystein Samnøen er ikke enig og forteller at de anbefaler tjenesten.

— Dette gir foreldre et verktøy som gjør det mye lettere å sette rammer rundt barns mobilbruk, noe som burde ha blitt utviklet tidligere, mener han.

Han understreker at foreldre likevel må fokusere på å snakke med barna om mobilbruk.

— Der kan ikke Bipper hjelpe, understreker Samnøen.

Bruken avgjør

- Datatilsynet er skeptiske til sporingstjenesten, hva tenker dere om det?

— Vi opplever det som et veldig gjennomtenkt produkt. Man må se sporingstjenesten opp mot barnets alder og miljø. Det er bruken og ikke verktøyet i seg selv som avgjør om det er positivt, påpeker han.

Samnøen mener det er viktig å ha et nyansert syn på alder om man skal forstå barnets krav på personvern.

— Det er stor forskjell på en niåring og en trettenårings behov der, hevder han.

— Dessuten er fordelen med Bipper at det tar hensyn til begge parters behov, tidligere løsninger har kun henvendt seg til foreldrenes kontrollbehov, påpeker Samnøen.

Han legger til at produktet er en verdensnyhet og at dets norske opphav kan skyldes at Norge var veldig tidlig ute med utbredt bruk av mobil blant barn.

— Spørsmålet om barn og mobil er i dag relevant allerede fra seksårsalderen, mener Øystein Samnøen.