— Vi er egentlig ganske overrasket. Selv om prisen ligger og bikker rundt 15 kroner literen, får vi svært få henvendelser. Det virker som norske bilister tåler en slik pris nå, sier kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i Norges Automobil-Forbund (NAF).

På en YX-stasjon i Bergen har Eva Louise Carlsen nettopp fylt 95 oktan bensin på bilen sin – til 14,71 kroner literen.

— Dette er den høyeste literprisen jeg noen gang har betalt. 740 kroner er drøyt for én fylling, og da er ikke tanken full engang, sier hun.

Selv om Carlsen langt fra er begeistret for den rekordhøye bensinprisen, er hun ikke blant dem som kontakter bilorganisasjoner og beklager seg.

— Jeg kunne selvsagt ha gjort det, men jeg tror ikke det nytter, sier kunderådgiveren i DnB NOR, som håper fallet i oljeprisen den siste tiden fører til lavere bensinpriser.

Aldri vært så høy

Ifølge SSB kostet den dyreste bensinvarianten, 98 oktan blyfri, i mars i år 14,36 kroner literen i gjennomsnitt på norske bensinstasjoner.

Den type bensin fantes ikke i 1959. Men den dyreste varianten den gang (Super) kostet ifølge Norsk Petroleumsinstitutt kroner 1,06. Omregnet til dagens kroneverdi tilsvarer det en pris på 11,85 kroner.

Som figuren viser har realprisen på bensin som årsgjennomsnitt hatt noen topper i denne femtiårsperioden, i 1981, 2000 og 2008 på nivået 12–13 kroner i dagens priser. Men den har aldri vært så høy som denne våren.

- Dette må vi godta

I tidligere perioder med stor økning i prisveksten har vi sett stort engasjement blant våre medlemmer. Derfor er det interessant at så få protesterer nå. Tvert imot har vi fått henvendelser som sier at dette må vi bare godta. Vi må heller lære oss å kjøre mer økonomisk, sier Sagedal.

Motstanden mot høye bensinpriser er ikke så stor som noen tror, ifølge kommunikasjonssjefen i NAF, som er norske bilisters fremste talerør.

— Kanskje er det et signal om at norske bilister er mer opptatt av miljø enn av bensinprisen, sier Inger Elisabeth Sagedal.

Bilistene vil likevel ikke godta hvilken som helst pris. Sagedal tror protestene vil bli mer høylytte den dagen bensinen koster over 17 kroner, slik enkelte analytikere har spådd.

Mer bensin for lønnen nå

Et annet bilde kommer frem hvis vi ser bensinprisen i forhold til lønnsveksten, for eksempel de siste ti årene. 98 oktan blyfri kostet i 2000-kroner 10,59 i årsgjennomsnitt. i 2010 var den økt til kroner 13,12, altså en økning på 24 prosent.

I den samme perioden hadde norske industriarbeidere en lønnsvekst på 52 prosent, ifølge Teknisk Beregningsutvalg. Andre grupper økte lønnen enda mer, for eksempel 62 prosent for industrifunksjonærer og 68 prosent for bankfunksjonærer.

Selv om vi legger til den kraftige økningen i bensinprisen de siste månedene, endrer ikke dette bildet seg. Fra årsgjennomsnittet i 2000 frem til mars i år økte bensinprisene i Norge med 33 prosent. Prisene har altså fortsatt en lang vei å gå før de har økt like mye som nordmenns lønninger i den samme periode.

Råoljeprisen bestemmer

Prisene øker i perioder når råoljeprisen stiger. I 2010 lå råoljeprisen i snitt på 80 dollar pr. fat. I siste kvartal i fjor steg den kraftig, og det fortsatte inn i dette året. I det siste har den svinget rundt 120 dollar.

— De norske selskapene følger den internasjonale bensinprisen. Årsaken til at bensinprisene har økt, er i hovedsak økte priser på råolje, sier generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt, Inger-Lise M. Nøstvik.

Hun understreker samtidig at avgiftene til staten utgjør en langt større del av bensinprisen enn selve råoljen.

— Hvis vi inkluderer momsen utgjør avgiftene til staten om lag 63 prosent av pumpeprisen på bensin og 56 prosent av pumpeprisen på diesel.

Varsler endringer

Regjeringen har varslet endringer i den norske avgiftspolitikken til høsten. Vi mener det er på tide med en grundig og helhetlig utredning av bilavgiftene, slik at bilistene sikres den forutsigbarheten og langsiktigheten de trenger for å gjøre et riktig bilkjøp, som ved siden av bolig er den viktigste investeringsbeslutningen for norske familier.

Stadige småjusteringer av avgiftspolitikken i ulike retninger får store negative konsekvenser for forbrukerne, sier Nøstvik.

Bruker mindre andel til bensin

En annen måte å se dette på, er hvor stor andel av husholdningenes totale forbruksutgifter som går til kjøp av drivstoff, i hovedsak bensin og diesel. I 1998 var denne andelen 4,2 prosent. Nå er den falt til 2,3 prosent.

— Tallet er beregnet ut fra nasjonalregnskapet, og viser at på 13 år har andelen av folks disponible inntekt som går med til kjøp av bensin og diesel blitt nesten halvert, sier rådgiver Simen Sæterdal i Statistisk sentralbyrå.

Det viser at husholdningene i dag er mye mindre påvirket av økningen i bensinprisen enn hva de var tidligere.