Ferietrendene har beveget seg bort fra den gamle fellesferien midt på sommeren. Og i næringer som er avhengig av at produksjonsutstyr og hele fabrikker ikke stanser opp, går partene i lokale avtaler inn for spesielle ordninger.

Ekstraordinære situasjoner

Ett eksempel er treforedlingsbedriften Peterson i Moss. I over 30 år har bedriften og den lokale fagforeningen – tilknyttet Fellesforbundet – hatt en avtale som innebærer at ansatte kan få kompensasjon for å stille opp i ekstraordinære situasjoner, for eksempel på sommeren, bekrefter HR-direktør Ingrid Johansen i konsernet.

— Vi har ikke hatt fellesferie i de siste 30 årene, sier Johansen.

Ømfintlig

Prosessen i papirfabrikken er komplisert. Det tar flere dager å stoppe, tomkjøre, drenere og klargjøre for en lengre stopp.

Høye temperaturer og trykk stiller store krav til operatørenes kompetanse.

- Dette er grunnen til at vi ikke kan ta inn ferievikarer til prosessen rett fra gaten, sier Johansen.

— Vi kan ikke bare skru av en bryter på fredag ettermiddag og ta helgen, sier klubbleder Willy Josefsen i den lokale fagforeningen for papirarbeidere.

Når hjulene holdes i gang døgnet rundt, tjener bedriften penger. Produksjonsprosessen må likevel stoppes for vedlikehold med jevne mellomrom. Erfaringene med å legge en vedlikeholdsstopp til den stille sommertiden var dårlige fordi både egne ansatte og alle andre var på ferie.

Lokal avtale

Resultatet i Moss for over 30 år siden ble en lokal tariffavtale. Produksjonsarbeiderne fikk tilbud om å forplikte seg til å jobbe om sommeren, stille opp i ekstraordinære situasjoner og heller ta ferien i andre deler av året.

Kompensasjonen har vært feriesteder på Kanariøyene (Grand Canaria og Lanzarote) som konsernet betaler og som gir en produksjonsarbeider og hans eller hennes familie en forskjøvet sommerferie.

Ordningen gjelder alle ansatte som inngår i helkontinuerlige skift. De ansatte må betale skatt av blant annet flyreisen.

- Er ordningen populær?

— Holdningen blant de ansatte er svært positiv. Det er ca. en tredjedel av de ansatte som benytter seg av ordningen hvert år, sier HR-direktør Johansen.

— Vi har jo hatt dette i over 30 år. Vi har aldri solgt ferien vår, men fått til en frivillig ordning, sier Josefsen. For et par år siden ble skiftplanene endret, slik at det neppe er det samme behovet for den gamle ordningen som tidligere, mener han.

NHO

— Vårt inntrykk er at plasseringen av ferien går greit. Det er gjennomgående få problemer, sier direktør Nina Melsom i NHOs avdeling for arbeidsrett.

— Til syvende og sist er det arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal finne sted – innenfor de rammer om blant annet en sammenhengende ferie på tre uker i sommerperioden som ferieloven setter. Det er også viktig å minne om at arbeidsgiverne har ansvaret for at ansatte faktisk får tatt ferien sin i løpet av ferieåret. Vi får stadig flere kunnskapsbaserte bedrifter der vi ser tendenser til at en del ansatte får problemer med å avvikle ferien, sier Melsom.

- Vi ser motstridende trender i norsk arbeidsliv. Også i synet på ferien blir vi mer fragmentert i våre holdninger, mener administrerende direktør Paul Chaffey i kunnskapsbedriftenes organisasjon Abelia.

Sterk tradisjon

— Tradisjonen med en sammenhengende sommerferie står veldig sterkt. Samtidig ser internasjonale bedrifter at de har et behov for å være i gang også om sommeren. Og husholdningene ønsker også muligheten for å kunne reise bort på andre tider av året, sier Chaffey.

- Får ansatte i for eksempel kunnskapsbedrifter tatt ut ferien sin?

— Vårt inntrykk er at bedriftene har god oversikt og følger opp sine ansatte, slik at de får tatt ut ferien sin. Det gjelder også nøkkelpersoner. Men det kan være en utfordring, sier Chaffey.

Nøkkelpersoner må bli værende i sin jobb. Da blir gode og fleksible ferieordninger viktige, mener Chaffey.