Les også:

Sjefen for Norges største dagligvarekonsern, Sverre Leiro i NorgesGruppen, reagerte spontant da han leste avisene i går.

— Jeg fikk vondt i magen da jeg leste Aftenposten, sier Leiro.

Avisen trykket i går utdrag fra den hemmelige KPMG-rapporten som er laget for Matkjedeutvalget for å beskrive forhandlingene mellom dagligvarekjeder og leverandører.

Hele dokumentet bærer preg av at rådgiverne møtte en vegg av frykt da de startet arbeidet. Dette mener Leiro er et spill fra leverandørenes side.

Sikre anonymitet

— NorgesGruppen har hatt flere åpne samtaler med KPMG og de har fått all den informasjon de ønsket. Det har vært ett hundre prosent åpenhet fra alle kjedene, sier Leiro som frem til 1. april leder NorgesGruppen, selskapet som selger annenhver matbit her i landet.

Leiro påpeker at KPMG ble hyret inn for å ivareta anonymiteten.

— Det må være noe leverandørene ikke ønsker skal frem. De ønsker å gi inntrykk av å være den svake part, sier Leiro, og legger ikke skjul på at han tror leverandørene har en annen agenda.

Leiro mener det er påfallende når det kommer frem at leverandørindustrien til tross for løfte om anonymitet, likevel ikke har stilt opp i intervjuer og bidratt med skriftlig dokumentasjon.

KPMGs arbeid bygger på intervjuer med 60 personer, der bare helt få vet om andre som har deltatt. Rapporten viser til flere som vegrer seg for å gi altfor konkret informasjon fordi de er redde for represalier.

Administrerende direktør Helge Hasselgård i interesseorganisasjonen Dagligvareleverandørenes forening sier han ikke kan kommentere påstandene fra Leiro før Matkjedeutvalget offentliggjør sin rapport 13. april. Hasselgård sitter selv i utvalget.

— Jeg er trygg på at rapporten står på egen ben, så får folk gjøre seg opp en mening når den foreligger, sier Hasselgård.

Leverandørmakt

KPMG-rapporten er et av mange vedlegg til Matkjedeutvalgets rapport, men blir omtalt som et av de mest sentrale vedleggene.

Samtidig som frykten gjennomsyrer hele rapporten, er det enighet om at store leverandører, som Tine, Orkla, Rieber, Coca-Cola og Mills, har en maktposisjon i bransjen.

KPMGs kilder viser blant annet til at «de store leverandørene bruker sin posisjon til å presse gjennom prisøkninger».

Beklager «idiot»

I ett av sitatene Aftenposten gjenga fra rapporten i går, blir en selger kalt «inkompetent» og «idiot» foran andre personer. Situasjonen blir fremstilt som så ille at en overordnet måtte gripe inn for å beskytte sin medarbeider.

— Det beklager jeg på vegne av bransjen – om det nå er slik. Jeg vet at det var en god del ting av dette slaget for noen år siden, men jeg trodde det var blitt bedre, sier Leiro.

Han stiller seg bak en ombudsmannsordning som trolig blir foreslått av Matkjedeutvalget, men mener denne bør være underlagt Konkurransetilsynet.

— En lov om god handelsskikk er sikkert greit nok, men jeg ser ikke helt behovet. Vi er dekket med det vi har, sier Leiro.

En ombudsmann og en lov om god handelsskikk er de to viktigste tiltakene Matkjedeutvalget foreslår for å rydde opp i maktforholdene i dagligvarebransjen.