Ingen hvilke som helst trønder. Svein Nordahl Pedersen er preses i «Directionen for Bergens Aquavitens Fremme». Han sender derfor ut en flaksepost til alle Vinmonopolets bestyrere der de gjøres oppmerksom på hvilke urett som gjøres mot deres kunder ved ikke å ha de utsøkte bergenske dråpene i sine hyller.

Det kvinner liker

Det er i år ti år siden han og de øvrige gründerne i Directionen fikk destillatør Halvor Heuch til å fremstille «Bergens Aquavit av 1818». Kravet den gang var at akevitten måtte ha en historie. Den måtte passe til fisk og likes av kvinner.

— Kvinner liker rundere smaker, forklarer Pedersen.

Allerede året etter at den første Bergensakevitten ble laget vant den sin første gullmedalje under International Spirits Challenge i London. I 2005 ble det sølv og i fjor ble det ny sølvmedalje på denne internasjonale spritmessen.

— Dette er jo objektive vurderinger som polbestyrere ikke bare kan ignorere, sier Pedersen, som forøvrig har fått pris for sin markedsføring av et produkt man i henhold til norsk lov ikke har lov til i markedsføre.

- Hvor er kvalitetsvurderingen?

Pedersen er brukbart fornøyd med polene rundt Bergen.

— Men i Oslo er det bare ett polutsalg som har den utsøkte akevitten, og i Trondheim og Stavanger er det ingen. Hvor er kvalitetsvurderingen, spør Pedersen.

Bergensakevitten er fullstappet i historie. - I deler av 1700 tallet var det 15 brennerier i Bergen. Brennevinsproduksjon var faktisk den tredje eller fjerde største næringen i byen, sier preses i Directionen.

Og det var i et brev av 13. april 1531 fra slottsherren på Bergenshus, Eske Bille til erkebiskopen i Trondheim, at akevitt aqua vitae, første gang ble nevnt på trykk. Bare så det er sagt.

file5zeehz656kmcx7m0klj[1].jpg