— Sildepeller og storborger har alltid bodd vegg-i-vegg her i byen, sier forfatter og byguide, Erling Gjelsvik.

Fjorårets nest dyreste boligkjøp var en toppleilighet i Strandgaten 209. Dermed er en lang historisk sirkel sluttet ifølge Gjelsvik. På 1500-tallet var nemlig aksen Nykirken-Rådhuset det «hippe», nye strøket for byens rikinger.

— Strandgaten var på denne tiden Norges viktigste gate. Det var her borgerskapet holdt til. De hadde handelshusene nede ved sjøen og holdt bolig på oppsiden, forteller Gjelsvik.

De foregående århundrene hadde, takket være hanseatene, Bryggen vært riktig adresse for byens fineste fintfolk. Men utover på 1500-tallet var det Strandgaten som var stedet.

Mobile rikinger

Byens velbemidlede og deres foretrukne boligstrøk har stadig flyttet seg rundt i Bergen. Borgerskapets mobilitet har vært med å viske ut geografisk klasseskiller.

— I motsetning til i Oslo, hvor du har muslimene på den ene siden av elven og den hvite, rike overklassen på den andre, sier Gjelsvik.

Han får støtte fra en annen byhistorieentusiast, Gunnar Staalesen.

— Det har aldri vært noen øst-vest inndeling i Bergen. I dag er det vanskelig å peke og si at «der bor de rike», sier forfatteren.

Skatteflyktninger

Staalesen kan derimot fortelle at mange av praktboligene som i dag blir omsatt i tidligere Fana kommune, i sin tid ble bygget av skatteflyktninger fra Bergen.

— Rundt forrige århundreskifte lønnet det seg for mange rike å flytte til Fana kommune hvor det var lavere skattøre, sier Staalesen.

Men rikingens utvandring, fra 1800-tallet og utover, hadde også med kommunikasjonsmidler å gjøre.

— Først fikk du trikken til Kalfaret, som gjorde at de store, staselige sommerboligene kunne brukes som helårsboliger. Siden kom Vossabanen, forløperen til Bergensbanen, som gikk via Hop og Fana, sier Staalesen.

Dermed kunne man bo på landet og ta toget til sentrum for å skjøtte forretningene.