Mens ledelsen av norske kraftselskaper de ti siste årene har høstet av investeringene deres forgjengere har gjort, må de selv bla opp milliarder frem til 2020. Pengene skal gå til nye kraftlinjer – innenlands og ut av landet, til internett— og kommunikasjonssystemer, ny kraftutbygging og utbedringer av gamle anlegg.

Til sammen er det snakk om investeringer på 145 milliarder kroner, bare hos kraftselskapene i Sør-Norge, mener Thema Consulting, et analyseselskap som har spesialisert seg på kraftmarkedet. For BKK alene er det snakk om investeringer på 13 milliarder kroner.

Samtidig blir kraftprisen sannsynligvis lavere de ti årene som kommer enn i de ti årene som har gått. Grunnen er blant annet økt utbygging av fornybar kraft. Det betyr at overskuddene for kraftselskapene krymper.

50 milliarder i utbytte

Regnestykket går ikke opp, dersom eierne samtidig skal fortsette å ta ut store utbytter fra kraftselskapene, konkluderer analyseselskapet.

I løpet av de ti foregående årene har BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) og andre sørnorske kraftselskaper betalt ut til sammen 50 milliarder kroner i utbytte, fem milliarder i året.

Frem til 2020 har kraftselskapene i beste fall til sammen 33 milliarder å ta av. I verste fall er det snakk om bare tre milliarder kroner. Og alt kan ikke gå som utbytte til eieren. De store investeringene må delvis finansieres med lån, og på lånene skal det betales rente.

I verste fall – sett fra eiernes side – har ikke kraftselskapene evne til å betale ut en eneste krone i utbytte frem til 2020, uten at de tærer på egenkapitalen.

«For flere av selskapene vil en opprettholdelse av utbyttebetalingene medføre at egenkapitalen ikke lenger er tilstrekkelig. En slik utbyttepolitikk er dermed ikke gjennomførbare uten å redusere investeringene, eller hente inn ny kapital», heter det i Thema-rapporten. Thema Consultings analyse ble presentert i en rapport tidligere i år. Rapporten ble skrevet på oppdrag for Agder Energi.

Advarer kommunene

Til sammen betalte de største kraftselskapene i Hordaland og Sogn og Fjordane ut nesten 1,1 milliarder kroner i utbytte for 2011. Fordi BKK er storeier i alle de andre større kraftselskapene, Sunnhordland Kraftlag, Sognekraft, Sunnfjord Energi og Sogn og Fjordane Energi, sluses mye av utbyttemillionene inn i BKK.

NVE-direktør Per Sanderud advarer kommunen om at utbyttefesten fra kraftbransjen er over.

— Det har vært en høstingsfase noen år nå, der man har kunnet hente ut store utbytter fordi man ikke har investert så mye, sa Sanderud til nettsiden til organisasjonen «Norwegian Smart Grid Centre» i sommer. Senteret organiserer bedrifter som utvikler teknologi for å utnytte kraftnettet bedre.

— Det er kommuner som har gjort seg til dels avhengige av store utbytter i kommunebudsjettene. Nå er vi i en fase da det å ta ut høye utbytteprosenter ikke kan fortsette. De må igangsette kostnadseffektive tiltak slik at det genereres overskudd som kan reinvesteres i nettet. Å få til en holdningsendring kan være nødvendig. Jeg håper at kommunene er sitt ansvar bevisst. Punkt én er at de må drive mer effektivt, og punkt to er at de må skjønne at de må investere, sa Sanderud.

800 millioner fra BKK

I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2013 varslet Byrådet i Bergen at det regner med å hente ut årlig utbytte på 300 millioner kroner fra BKK de kommende årene. Bergen kommune eier nesten 38 prosent av BKK, og selskapet må utbetale i alt 800 millioner kroner i utbytte i året for at Bergen skal få pengene byrådet vil ha.

BKK har vært en melkeku for eierne. For 2009 og 2010 betalte BKK ut 1,3 milliarder kroner i årlig utbytte. For 2011 var utbyttet 800 millioner kroner. Det er mer enn selskapet hadde i overskudd.

— Det vil være naturlig at utbyttepolitikken endres, sett i lys av de store nettinvesteringene selskapet står overfor, sa økonomidirektør Birger Schønberg i BKK, etter at styret i BKK i vår vedtok utbyttet for 2011.

Eiermøte i januar

I januar møter BKKs konsernsjef Atle Neteland eierne. På eiermøtet blir trolig investeringsnivå og utbytte ett av temaene. Før møtet er Neteland varsom med å si hva han mener om utbyttepolitikk, investeringsnivå og lønnsomhet fremover.

— Det vil alltid være en balanse mellom det du tjener og det du tar ut i utbytte, sier han.

Men Neteland understreker at det er stor usikkerhet knyttet til spådommen om hvordan kraftmarkedet vil utvikle seg, og muligheten for å betale utbytte.

Han peker spesielt på gamle svenske kjernekraftverk, og muligheten for at ett eller flere anlegg stenges på grunn av slitasje. En langvarig stenging kan mer enn oppheve lave priser i det nordiske kraftmarkedet som følge av at det bygges ut mer fornybar energi.

Dessuten har selskaper med gamle kraftverk skjulte verdier som ikke kommer frem i regnskapene, fordi anleggene er bokført til lavere verdier enn de faktisk er verdt.